onsdag 30. desember 2015

Mer julestrikk - og hekling

Som nevnt kom det inn strikkejuleønsker til meg i år, og det gjør meg glad. Mest sokker, men også noen ting til.

Da svoger ønsket seg lue av ull uten dusk, var den grei. Ingen oppskrift, dobbel Drops Fabel.


Da søsteren min ønsket seg grytekluter var jeg så heldig at supre Hobbyugla nettopp hadde hatt en oppskrift som sin julekalenderpost i bloggen sin. Jeg liker doble grytekluter, og siden jeg hadde bittelitt tynnere garn enn oppskriften tilsa ble det bra. Dobbelt så mye å hekle, da, men disse ble doble - satt sammen av blondekanten ytterst.


Det siste ønsket fikk jeg allerede i september, det var ønsket om en sparkebukse fra boken til Gustav og Berta som jeg nettopp hadde fått. Fin modell, og den ble strikket delvis i arve-Lanett, og så i nyere Lanett da det jommen ikke var helt nok av den gamle (og fargen sikkert er utgått for lengst). Det ble en bra kombo, (Jeg har likevel ikke kjempelyst til å anbefale boken - modellene er pene, men det er mye slett redaktørjobb, og jeg synes faktisk det er frekt å selge en bok med 0-6 år på forsiden når de færreste oppskriftene ikke er gradert opp til 6 år. Det bryet kunne de ha tatt seg, faktisk. I denne oppskriften var det en del feil mot slutten i størrelsen jeg hadde valgt, men da bare triksa jeg det til. Det ble bra.)




Jeg strikket inn en helt annen tråd i vrangborden med tanke på at den kan trekkes ut om føttene blir upraktiske. 

mandag 28. desember 2015

Plutselig sokkefokus

2015 har vært vottens år for meg, men da julen nærmet seg strømmet det på med ønsker om strikkede sokker. Det er helt supert med strikkeønsker, mine nærmeste får gjerne strikk uansett om de har ønsket seg eller ikke, men det er ekstra gøy å gi når man vet at det er etterlengtet.

Sokker ble det! Jeg er glad i Hjertegarn og Järbogarn sine tykke, myke sokkegarn, de gir myke og gode sokker i passe tykkelse. Når lageret med det var borte ble det et par i dobbel Drops Fabel (det blå). Alle er strikket mer eller mindre etter denne supre oppskriften fra Järbogarn, med såkalt Bumeranghæl, og en ny måte og strikke kortrader på som jeg virkelig likte godt. Prøv! Ribbeopplegg i toppen prøvde jeg også, og ble vel ikke maksimalt overbevist, men det funket fint. 





Det var tilogmed med en forklaring på ankelsokker, så hun som hadde ønsket seg det kunne få det uten at jeg trengte å tenke noe mer på det. Men her valgte jeg vanlig oppleggskant.

Var det mer strikket til jul i år, lurer du på? Ja, noen ting. Det kommer. 



onsdag 25. november 2015

Sikksakkrefleks

Marion R lager fine luer, og hun følger jeg på instagram, så da hun plutselig annonserer mønstersalg er jeg ikke alltid så vond å be. Slik fikk jeg mønsteret til Zigzag-luen i hus.

Strikket i mørke sisu-gråfarger, midt mens mørketiden seg på, fant jeg ut at denne måtte refleksifiseres. Mottakeren fikk velge mellom refleksdusk og refleksbrodering en sikksakkrunde rundt, og endte til slutt opp med å velge begge deler.


Fin lue uten å være belyst.


Fin lue som er belyst.

Så får det heller være at mottakeren har funnet ut at dusk ikke er greia på skolen, liksom. Så lua blir ikke brukt der. 

søndag 22. november 2015

Vottefokus 8: Eventyrvotter

Det er altså ikke annet enn god timing når en gjeng av de beste damer strikke-Norge har å by på slår seg sammen og lager vottebok sånn midt mens eget vottefokus er på høyden. Altså, boka startet for et år siden med en e-bok, og den har ligget på ønskelisten lenge - men da papirboka kom rett før min egen bursdag, var det umulig å ikke ta det som et tegn.

Første par ut fra boken er ikke av de største, men ble noen bittesmå votter etter mønsteret som heter Tommelise - litt fordi man sjelden slipper unna tantestrikk når man får gaver fra denne tanta her.


Strikket i arvegarn/kamgarn er de myke og glansfulle og ble et fint tilskudd til soveskinnet som var den egentlige dåpsgaven.


Snorene er strikket på strikkemølle, det er moro. Boka er knallfin, og det var overraskende nyttig at diagrammene er nummererte, det har jeg aldri savnet før, men det var brillefint.

Det kommer flere votter fra denne boka!

torsdag 10. september 2015

Vottefokus 7: Annemor Sundbøs Norske vottar og vantar

Annemor Sundbø er virkelig en av de store heltene i det som i dag er norsk levende tradisjonsstrikk. Hennes arbeid med å dokumentere og tilgjengeliggjøre gamle mønstre er uvurderlig, og mitt votteprosjekt kunne aldeles ikke hoppe over hennes bok Norske vottar og vantar. 

I denne har hun rekonstruert gamle votter, og det er mye fint!

Jeg strikket barnevottene Hugin og Munin mens vi var på fjellet i sommer, i PT2.




Disse vottene har lange trådsprang med bunnfargen bak mønsterfargen, og det tvang meg til å vurdere og endre hvordan jeg tvinner trådene i sånne tilfeller. Det positive med det er at det ble bra til slutt, og jeg nå fikser den utfordringen bedre enn før.

Det neste paret jeg strikket fra denne boken heter Edderkoppvott og er et fantastisk nydelig mønster. Her er det en del lange trådsprang med mønsterfargen bak bunnfargen, men det er en mindre utfordring - like fullt fint å mestre den. 

Disse vottene er strikket i trippelt arvegarn fra Britt Solheim - og sendes tilbake til henne som takk for den fantastisk flotte arven. En litt artig greie er at da jeg skulle nøste opp restene fra Skibladnervottene med en tråd til, så fant jeg frem feil blåfarge - jeg hadde visst noen kjegler med litt mørkere blå også. Dermed er det en av tre tråder som er en nyanse mørkere, og det gir en stilig melert, nesten tredimensjonal effekt (som selvsagt ikke kommer helt frem på bilder).  Trippelt kamgarn ga glatte og myke votter i veldig passelig tykkelse, så det skal helt klart gjentas. 


For å summere opp er det lengre tråsprang i Sundbøs bok enn i for eksempel Votter og vanter og en del andre tradisjonelle, mer geometriske Selbu-type votter, men så har hun også fokus på selve motivene og mange dyre- og plantemotiver. Jeg liker vel best å strikke tettere mønster, men nå som jeg fikser trådsprang bedre er jo repertoaret større. Resultatet blir uansett bra. 



mandag 7. september 2015

Vottefokus 6: Ton-i-ton i grønt

På vei nordover i Gudbrandsdalen i sommer vokste det frem behov i meg for å strikke grønt. Mønstervotter har gjerne hvit som den ene fargen, og jeg hadde strikket grønt og hvitt før, men nå ville jeg strikke grønt og grønt. Jeg hadde med meg mer av den eplegrønne Tove som jeg hadde brukt i våren-vottene, men måtte innom på en garnbutikk i Øyer (det som turistene kaller Hafjell) og få med meg et nøste mørkere grønt.

Innen jeg fikk begynt på vottene var vi fremme i den ganske så grønne Grimsdalen. Men der oppdaget jeg jo det jeg i grunn allerede visste, at grønt ikke er grønt. Grønn er vel en av fargene som har aller flest mulige sjatteringer, og selv om jeg tenkte at jeg hadde funnet "naturgrønn", så stemte ikke det helt i Grimsdalen.


 Heller ikke som ferdige votter i septemberskog treffer den helt i fargene.


... men uten all denne forstyrrende naturen i bakgrunnen, ser de ganske naturgrønne ut, eller hva? 


Mønsteret heter Kvist - og er nok en "damevott" fra Votter og vanter fra 1955. Disse passer perfekt til mine store damehender, og blir definitivt hos meg. 






onsdag 26. august 2015

En kjemmet skatt - og vottefokus 5

Den produktive og allsidige Britt Solheim på Gjøvik - nå skinnfellmaker - har en fortid som gründer på flere hold innen kunsthåndverk. På hennes loft har det siden OL på Lillehammer stått rester etter en bedrift som koordinerte maskinstrikk av OL-klær.

Jeg er så heldig å ha hennes datter som god venn, og da det aktuelle loftet ble ryddet fant en mengde kjegler med herlig kamgarn veien til meg. Se her! Sannsynligvis snakker vi her om Hifa Alv-garn, av årgangstypen.


Kamgarn er pent, mykt og solid, men glatt, så da jeg skulle i gang og teste votter av dette, så ble behovet for å venne meg til å strikke votter på rundpinne/magic loop akutt. Settpinnene falt bare ut.


Første vottepar ut fra kamgarnskatten måtte nesten bli Skibladner, fra Votter og vanter fra 1955. Disse er strikket på dobbelt garn på pinne 2,5. Dette var mest en test for å se hvor mye garnet vokser i volum når det blir strikket og vasket etter å ha vært strukket på kjegler i noenogtjue år. Med garn litt i tynneste laget og litt større pinner enn oppskriften egentlig tilsa, ble det lange og smale votter, som sitter som støpt på de lange fingrene til nestentiåringen min. Myke og gode ble de, så han takket ja ganske umiddelbart.



En artig effekt og morsom utfordring er det at det er ulik bunnfarge på innsiden og utsiden av disse vottene, så de to ulike fargene byttet plass på fingeren to ganger pr. runde. Da var det i grunn ganske greit å strikke med magic loop og ikke fem pinner, så var det enkelt å holde styr på. Fint ble det også!



Neste vottepar av dette garnet skal ha trippelt garn - spent på hvordan det blir. 


tirsdag 18. august 2015

En enkel blonde

....er ofte det som skal til.

Et lett og mykt skjerf i Kauni lace, strikket i et enkelt blondemønster - denne gangen etter mønsteret Strangeling Vine Lace Scarf  - er et anvendelig plagg og fint å gi som gave.




søndag 16. august 2015

Vottefokus 4: Navnet skjemmer ingen

I mitt søk etter votter til prosjektet mitt i fantastiske Ravelry, kom jeg over et par pene votter som het Torun. Det måtte bare strikkes. De er designet av Eva-Lotta Staffas, som har designet mye fint, og akkurat dette mønsteret var faktisk gratis.

Litt mange lange trådsprang gjorde meg litt motløs i starten, men jeg fikk dreisen på det etterhvert.

Disse vottene er strikket med PT2 og Tove på pinne 2 i mansjetten og 2,5 på resten.


Vottene ble ferdig på vei opp på fjellet i sommer, og kom til nytte mye tidligere enn jeg hadde trodd. Dessverre og heldigvis var de veldig gode å ha på flere flotte fjellturer. På bildet over er de derfor allerede i gang med å tove seg litt sammen noen steder og bli enda mykere og varmere. Bildet under er fra jomfruturen i Grimsdalen. 


lørdag 15. august 2015

Vottefokus 3: Votteboken og Norske votter

Etter at jeg startet votteprosjektet med tre par votter strikket på pinne to, fristet det nå å prøve votter på litt tykkere pinner og garn. Anne-Stine og Lillill Thuve sine bøker har votter designet for Heilo, som jeg nå hadde tilgjengelig. Etter å ha strikket noen damevotter, tenkte jeg at det nå var tid for noe annet.

Fra Votteboken strikket jeg herrevottene Harald:



Fra boken Norske votter strikket jeg Trysilvotter i størrelse 8-10 år:


Fine votter, og litt deilig å strikke vottene ferdig litt fortere enn på pinne to. Noen erfaringer rikere er jeg likevel - jeg valgte meg to vottemønstere som begge var oppskalerte versjoner av en vott som opprinnelig var strikket mindre. Dette gjorde at mønsterne ikke passet like elegant til formen som i de originale versjonene. På herrevotten var det særlig inne i håndflaten at ting ikke gikk opp, mens på barnevotten var det i grunn en effekt av mønsteret som helt uteble når det ble mer luft mellom elementene. Dessuten var det småfeil i diagrammene på begge, som er tilgivelig det, altså, men litt irriterende. Konklusjonen er vel at det finnes såpass mange fine votter som er designet i sin egen størrelse, at oppskaleringer kan man i grunn styre unna.

torsdag 13. august 2015

Parallellprosjekter og Instagram

Nå er det mye på gang i strikkekurven. Votteprosjektet går sin gang, jeg har arvet garn, og jommen har jeg startet på en kofte og et pledd og et sjal med det tynneste garnet fra lageret.



I tillegg har jeg registrert meg som @ribbestrikk på instagram - mest for å se og få inspirasjon (som om jeg trenger mer av det akkurat nå...) og for å dele strikkeøyeblikk. Følg meg der også, da vel.





mandag 6. juli 2015

Gullhår i Arondelle

Jeg kjøpte for en tid tilbake turkis Arwetta på nett, med tanke på å strikke noe Elsa-relatert til husholdningens Frost-fan. Da garnet kom var det bare å innse at denne turkisen var alt for mørk til å kunne bli noe som direkte kunne kobles til Elsa. Likevel tror jeg vi kan takke Disney for å ha åpnet opp for blå og turkis til småjenter, det er en farge som aksepteres lett, minst like lett som rosa hjemme hos oss nå.


Garnet landet til slutt sammen med den superfantastiske oppskriften Goldilocks som jeg har strikket før - den er en fryd å strikke, med akkurat nok nerding over fiffige elementer til at en strikker blir glad og ikke frustrert. Anbefales!


Med glitterknapper - som iskrystaller - ble det nok et lite nikk i retning Arondelle. Frøkna er kjempefornøyd. Og ullkjole om sommeren går helt fint, når den er lett og myk som denne - så lenge temperaturene ikke går alt for langt opp på tjuetallet. Det er sjelden et kjempeproblem.



(Bildene her, med strømpebukse på, er ikke tatt de siste dagene, altså. Men kjolen har vært på en kveld også denne siste varme uka.)

fredag 3. juli 2015

Vottefokus 2: Blindspor

En garnpakke fra Dale ble tatt i mot med takk, med en fin oppskrift som passet godt i prosjektet mitt. Men allerede nå, med den lille erfaringen fra prosjektet så langt, så synes jeg at tommelkilen her ble veldig rar. Enten alt for kort, eller med håndflatemønster på tommelen? Vottene ble underkjent og garnet omdisponert.


onsdag 1. juli 2015

Vottefokus 1: Votter og vanter fra 1955

Nasjonalbiblioteket - digitalt og fritt tilgjengelig, dere - ligger det en bok fra 1955 med fantastisk flotte vottemønster. Denne virket som et godt utgangspunkt for min reise gjennom mønstervott-verdenen, som jo er mitt pågående selvutviklingsprosjekt på strikkefronten.


Herlig fri for moderne forventninger til oppskrifter, er boken full av diagrammer uten særlig mye beskrivelser, og ingen standard hva gjelder økning etter vrangbord, strikkefasthet eller maskeantall for "damevott", for eksempel. Garntypene er selvsagt også ukjent pr i dag. 

Jeg gikk på og tenkte at jeg kjenner hender i de fleste størrelser, så jeg strikker etter oppskriften og så passer vottene til de de passer til. I mellomtiden blir jeg litt kjent med egen strikkefasthet og egne preferanser. Det var ingen dum tilnærming. 

Første par ut var Portalen. Det er et superstilig mønster som jeg kommer tilbake til. Ikke helt fornøyd med fellingen på den, og den ga et smalt og langt par votter, som passet i grunn godt til mine store damehender, men kanskje ville passet enda bedre til noen med bittelitt mindre hender. Strikket på pinne to med PT2.


Neste par ut var Lerka. Dette er også et virkelig fint mønster, som jeg har sett har vært gjengitt i nyere bøker også, om jeg ikke tar feil. Disse ble små - for små for damer i det hele tatt, tror jeg. Jeg har vel halvveis lovet dem bort til nestentiåringen min. De skal strikkes på nytt med et hakk større pinner, så får vi se hvem de passer til da, tenker jeg. Strikket med med naturhvit Tove og sort PT2 på pinne 2. 


Foreløpig siste par ut fra denne boken heter Våren, og ble ordentlig lekker og fin i eplegrønn Tove og hvit PT2 på pinne 2. Her har jeg faktisk tatt meg friheten å endre på håndflatemønsteret, det synes jeg ble bra. Disse ble romslige og passet godt til min store hånd. Med 2,5 på hånden kan det bli en bra herrevott, kanskje? 


"Damevott":




lørdag 13. juni 2015

Fokus 2015: Votter

Jeg har et strikke-selvutviklingsprosjekt på gang. Eller et fokusområde, et satsingsområde, eller en strategisatsing, om du vil. Eller kanskje bare en målsetting?

Som strikker har jeg identifisert et forbedringspotensiale i egen strikkekompetanse, og det handler om mønsterstrikkede votter. Jeg har strikket mange par votter opp igjennom, de aller fleste på tykkest mulig pinner med tykkest mulig garn. Votter er nemlig et nødvendig onde som bare blir vått og møkkete og forsvinner før man vet ordet av det, så det er lurest å gjøre det enkelt, raskt og rimelig, og kanskje litt morsomt - sånn om det går.

Men mønsterstrikkede votter er jo veldig fint. Ikke bare fint, men også veldig praktisk. Som helårssyklist (for kort transport, ikke trening) har jeg de siste par årene foretrukket mønsterstrikkede votter og vanter i temperaturspennet mellom -5 og +5. Vottene jeg foretrekker ble strikket av min egen og mannens bestemødre for rundt tretti år siden. De er godt brukt og stoppet flere ganger. Lett tovet som gammel ubehandlet ull blir, er de faktisk litt vindtette og lune og myke og passe tykke.

Vottene jeg har strikket til meg selv velger jeg aldri. Bortsett fra selbuvantene jeg strikket som tenåring. Der rømte dessverre en av dem en gang i vinter.

Mønsterstrikkede votter er mye arbeid på liten plass, og jeg har bare unntaksvis vært fortrolig nok med det til å velge det fremfor noe annet. Det skal det bli en slutt på! I 2015 skal jeg gå systematisk til verks og lese og strikke meg opp på god mønstervottkompetanse. Nemlig.

Fortsettelse følger...

Vante strikket av min mormor på åttitallet,  muligens. Brukt på sykkel i juni, faktisk.

søndag 7. juni 2015

Tantestrikk

Det er veldig stas å strikke til nye nevøer, altså! Kanskje ekstra stas å strikke til førstemann i en familie også. Denne karen her som vi venter på får arve en hel del godt brukt barnetøy fra flere hold, men noe nytt og fresht må han jo også få. Og som sommerbaby må det være lyst og lett, synes jeg, selv om det likevel må være ull fra denne tanta her.

Babyteppet er strikket etter oppskriften Elisabeth, som egentlig er et sjal. Kjempefin gratisoppskrift. Å strikke individuelle tagger rundt hele teppet utgikk dog med høye kneløft, men en rillestrikket kant fungerer uansett bedre på et teppe.



Litt matchende ulltøy til trekkfulle sommerdager måtte det bli - jakka er rillestrikket omslagsjakke fra Strikk til Nøstebarn, sokkene er en gratisoppskrift som jeg likte godt da jeg strikket to par til minstefrøkna, og lua er evig aktuelle Gros djevellue.

søndag 31. mai 2015

Fylle på i toppen

I samme ånd som forrige innlegg har jeg strikket nok et plagg som neppe får mye bruk i 2015. Jeg har lenge hatt lyst til å strikke etter den gamle oppskriften på Fanagenser med rundfelling som Sandnes garn har liggende ute som gratisoppskrift. Garn - Falk - ble kjøpt inn til en genser i str 10-12 år på opphørssalg i fjor, og har ligget på hyllen og ventet, vel vitende om at gutta i heimen faktisk har ullgensere som passer i øyeblikket.

Men plutselig havnet den på pinnen likevel. Fint å strikke Fana, selv om jeg litt sent oppdaget at jeg hadde sabotert meg selv - denne oppskriften har nemlig forskjøvne lus, for at det skal se nogenlunde ordentlig ut i rundfellingen - mens jeg hadde strikket alt med lus over hverandre. Dermed ble det en kombinasjon av raglan sammen med rundfelling akkurat i mønsterstykket. Hadde neppe valgt den løsningen igjen, men genseren er fin likevel, synes jeg. Det synes heldigvis også han som først skal bruke den - når han bare har vokst noen centimeter til. Det tar jo ikke lang tid i den alderen.


fredag 29. mai 2015

Godt med alt som er gjort

... som for eksempel å strikke en skolekjole til hun som nå er tre? 

Jeg trengte et bussvennlig strikketøy og stupte i lageret og fant det planlagte prosjektet med et fint hespe fra Ullcentrum Öland og noe ubestemmelig grått. Det har hele tiden vært planen å strikke stripekjole av det, og det funker på buss. Men i en kombinasjon av at bussturen var barnefri og jeg hadde lyst til å bruke hele det fargeskiftende hespet, så endte vi opp med en ganske diger kjole. Som kommer til å bli brukt, og det blir frøkna i huset som skal få innvie den, men det blir ikke i år. 


Oppskriften er (mer eller mindre fulgt) Mauna, som jeg også har strikket før, og kommer til å strikke igjen. Anbefales!

onsdag 8. april 2015

I skogen

Gamle kofte- og gensermønster er i slaget som aldri før, og oppskriften Synve falt jeg for blant mange fine oppskrifter i Koftegruppa på Facebook. 


Det er imidlertid lite gensere i sirkulasjon blant min datters klær, så her måtte en kjolifisering til om jeg faktisk ønsket at plagget skulle få noe bruk. 


Garnet er Drops Karisma, det hvite er faktisk gjenbruk - opprekksgarn fra et gammelt prosjekt. Superwashgarn holder seg forbausende lenge i brukbar garnform. Det grønne er supplert siden. 


Buksen er strikket til broren da han var mye yngre, og passer perfekt nå. De er så forskjellige på størrelse de her.


Antrekket er forøvrig sammensatt som bare en treåring kan - en fleeceforet krone fra barneavdelingen på Ikea funker som bare det som pannebånd, og vanter må man jo ha, når de først dukker opp. Utforsking av skogen må selvsagt gjøres med kikkert.