lørdag 17. januar 2015

For late helgemorgener

Toppen av egostrikk må vel være å strikke noe stort til seg selv som man ikke har tenkt til å vise noen. Man har ikke engang planer om å fotografere og blogge det ordentlig. Helst skal man bare pakke seg inn i det og la verden fare forbi utenfor.

Sånn har jeg startet det nye året, med en gigantisk sky av lilla mohair, ment for tildekking frem og tilbake til badet og for å utsette de siste morgenrutiner så lenge som mulig de få dagene det er mulig. Vi har nemlig litt innsyn fra gata - og store slåbroker i bomull er tunge og upraktiske og ermet havner alltid i kaffen min.

Vil dere se likevel, sier du? Antrekket er altså ikke laget for fotoshooter av noe slag, men en titt i speilet kan jeg koste på meg...


Jakka startet som Pickles Erliksant-jakke, men med mange tilpasninger underveis, vrenging av hele designet og tilpasning med tanke på at jeg jo faktisk ville ha knapper foran, så er den ikke så veldig lik likevel. Det fine ribbemønsteret foran er der, da. Garnet er Pickles Big Fuzz i en utgående farge, som jo var heldig for meg. 

Tøflene er også nye og en realisering av en tanke jeg har hatt siden jeg fikk påvist benlengdeforskjell og begynte å bruke innleggsåler for halvannet år siden. De er heklet etter prinsippene i denne oppskriften her (uten at jeg egentlig så noe på den underveis), men med trippelt lag ullfilt i bakerste del av den ene. Ullfilten er fra den minst slitte delen av tøfler jeg strikket og tovet meg for søtten år siden eller deromkring. Det er fantastisk å ikke bli skakk og få vondt i ryggen av å subbe rundt i huset i tøfler, så flere slike vil det definitivt bli laget. 


søndag 11. januar 2015

Resteluer

Det ble strikket mange luer i 2014. Maaange luer. Og i grunn alle i godt luegarn, stort sett Sublime Cashmere Merino og Drops Merino Extra Fine. Dermed var det en del rester igjen i strikkevesken da den siste julegaven var i boks, og romjulens prosjekt var å nyttigjøre seg av det.

Og selv om alle i familien har gode luer nå, så har guttas luer fra i sommer hatt litt av et eventyrlig liv siden skolestart i høst. De har overnattet mange morsomme steder, som under et buskas ved elvebredden, eller i ulike deler av skolegården. Det er nemlig slik at det ikke alltid er luevær når man skal hjem fra skolen selv om det var det når man gikk til. (Og tydeligvis ikke alltid slik at det er luevær når man går inn fra friminutt, selv om det var det når man gikk ut...) Så et ekstra sett med myke gode merinoluer til skolebarna var et selvsagt prosjekt. Og en til minstefrøkna følger sånn nesten av seg selv.



Jeg slo til med refleksgarn i toppen på lua til han som snart skal gå hjem fra skolen alene for første gang. Jeg blir ikke helt enig med meg selv angående refleksgarn - det er unektelig praktisk, men selve plagget blir verken pent eller behagelig der man strikker det inn.


Luene er strikket på frihånd, med toddlerlueoppskriften min i bakhodet - samme maskeantall og stort sett samme felling som på liksomfletteversjonen.