torsdag 25. februar 2016

Klassisk gråværsgenser

Blålig grå og naturhvit - det er skyfarger, det. Assosiasjonene kom tidlig på plass når jeg strikket denne genseren.


Genseren er strikket i kamgarnet mitt, trippelt sådan, etter et klassisk Dalemønster som de hadde liggende på nettsidene sine før nettsidene fikk et "løft" (hva som er bedre med nettsider med færre gamle skatter kan man jo lure på).


Mønsteret er veldig takknemlig å strikke, spennende nok til at man ikke går lei, og mange hvilerunder underveis. Selve bordene er tradisjonelle border fra Færøyene. Med litt annen strikkefasthet strikket jeg maskeantallet til fire år, og lengden til seks år, som burde bli en genser som varer en liten stund for en fersk femåring.

onsdag 24. februar 2016

Vottefokus10: Dovrevotten - lokalvott og ny snorteknikk

I sommer satt jeg til fjells og strikket votter:




Votteprosjektet var på høyden, og jeg leste i et blad at det fantes en lokalvott fra Dovre, der jeg var, så var det jo ingen tvil om at den måtte jaktes på. Jeg ble bekymret for om det gikk, siden strikkepakken ble solgt på Husfliden på Dombås, og vi skulle kjøre gjennom Dombås på en søndag.

Jeg ante ikke at Dombås om sommeren bryr seg fint lite om det er søndag eller ikke. Maken til liv har jeg sjelden sett midt i landet midt på sommeren. Husfliden på Dombås må være en av de få Husflidsbutikker med søndagsåpent, der den er lokalisert sammen med noe som må være en av landets mest velassorterte Norgessouvernirbutikker. Her fantes de utroligste ting med Norgestrykk på.

Men jeg holdt meg til vottestrikkepakken min, og den har ligget til modning hjemme siden. Men så kom vinteren, og mine PT2-votter på bildene over må faktisk se seg spilt ut av banen når temperaturen går ned mot -10. Dovrevottene er strikket i Rauma 3-trådsgarn, og er dermed hakket varmere.

Sånn unntatt når man forsøker å ta bilde i fart på sykkelen i -10 og må ta av den ene votten.


En utfordring som fulgte med vottene var at snoren skulle være slindra. Det har jeg aldri gjort (eller hørt om) før! Det står en tekstbeskrivelse på oppskriften, men beklager til designeren, den kom jeg ikke så langt med. En god syklubbvenninne hjalp meg imidlertid til å finne frem til denne youtubevideoen på engelsk, som til gjengjeld er mer enn grundig nok:


Da ble det snor, slindra fra kroken over vinduet der adventtstjerna har hengt.


Og vottene ble fine! 


søndag 14. februar 2016

Et lite skjørt

Det er mye fint å strikke til småjenter - jeg har holdt meg mye til kjoler, men ser nå at fra fire år kan det være like kjekt med et lite skjørt. Til niesens fireårsdag ble det derfor et sømløst blondekantskjørt (Ravelrylenke, på engelsk) i det samme kamgarnet som datterens fireårskjole.


I tillegg var min egen fireåring med på å strikke blomsterspenne på strikkemølle, og bidro med en perle fra hennes eget stash (aldri for tidlig å bygge seg opp litt stash, eller?). Spennen er dog fra min eget, sånt type stash som bygger seg opp når man oppdager hva som finnes på ebay.

tirsdag 2. februar 2016

Garnmysteriet

De som har sett i bloggen før vet at jeg liker å arve garn og la garnet fortelle meg hva jeg skal bruke det til. Det er sånn min kreativitet virker.

I lasset garn jeg fikk i fjor sommer, var det en pose med rikelig med garn av typen Dale Flamingo Merino. Nok til en barnegenser, antok jeg. Jeg var nysgjerrig på garnet, hadde aldri hørt om det før, og tok kontakt med Dale for å se om jeg kunne bli klokere. Blant annet sto det ikke angitt strikkefasthet på nøstene. Dale var supre, og svarte meg raskt med en rekke oppskrifter laget for Flamingo Merino - men ingen tilhørende bilder. Det var imidlertid med en raglanstrikket barnegenser, så jeg bestemte meg for å prøve den ut.

Ved nærmere inspeksjon viste det seg at posen med garn var rester av mange ulike innfargninger (og to ulike merkelapper), så jeg skjønte at her måtte det striper til, men at det da ville bli rikelig med garn til en genser til eldstemann - og oppskriften gikk opp til 12 år. Det ganske tynne, hardt spundne garnet skulle nemlig strikkes på pinne 5, og garnet ville vare en stund.



Jeg konsulterte mottakeren om hvilken stripefarge han kunne tenke seg, og svaret var "limegrønn". I frykt for å velge feil limegrønn, tok jeg han med meg i garnbutikken, hvor han fant "limegrønn":


Men det ble slett ikke verst! Både oppskrift og garn viste seg svært så bra. Jeg strikket bol til det største nøstet tok slutt før jeg startet på striper, og den eneste endringen i oppskriften forøvrig var at jeg strikket halskanten lenger.




Det ble en lue også, i dobbelt garn på mindre pinne, men likevel fin match.