lørdag 27. august 2011

Ammevennlig kjole


Jeg har strikket en kjole med utgangspunkt i nonstopoppskriften tidligere, men etter at jeg fant ut at jeg skal gå hjemme en hel, lang vinter, så ergret jeg meg over at den er umulig å amme i. Så det måtte jeg jo gjøre noe med!

Den nye kjolen er strikket i drops nepal på pinne 5,5, og følger maskeantall og økninger som på nonstop størrelse 3-4 år - bortsett fra 20 overlappende masker midt foran i en forlenget ribbestrikket splitt. Etter ermefellingen er det ellers bare de seks nye maskene under armen som strikkes i ribb, og jeg har økt på hver side av de på hver 8. rad 8 ganger, før ribbestrikkavslutning nederst.

Det er ingen ammekjole, den gjør ikke annet enn å blotte brystene etter behov, men den gjør hvertfall det. Planen var å plassere en knapp og hempe på egnet sted, men foreløpig tror jeg det er like greit med en sjalsnål.


fredag 26. august 2011

Stolmysteriet


Vi kjøpte to av denne stolen på fretex her forleden, fordi de var små, lette, sammenleggbare og slett ikke ille å sitte i - rett og slett praktiske og fleksible sitteplasser i et hus med mange rom. Samtidig synes vi de var fine, stilrene og solide, og jeg forventet å kunne google meg frem til mer informasjon om stolene. Men det har jeg aldeles ikke fått til. Kan noen hjelpe meg med det, tro?

Vi ser jo at det er en slags krysning mellom designklassikerne Barcelona:

og Siesta:

... men hvem har laget dette tilsvaret, og når? Det hadde vært artig å vite, selv om stolene er helt ypperlige uten stamtavle også. 


Ullbukser i verdens enkleste ribbestrikk


I det jeg nå går inn i tredje trimester passer det kanskje fint å tenke på at vi snart er i gang med bleieskiftarbeid igjen. Og vask og ullkuring og alt som hører med, våre barn bruker nemlig tøybleier. Og vi vet jo hva vi går til når det er tredjemann ut, og vi har virkelig alt vi trenger, men da jeg kom over denne festlige superenkle ribbestrikk-ullbuksa, så tenkte jeg at det var kanskje litt greit med litt fornyelse også....

Oppskriften kommer visstnok fra en såpereklame fra 1932, og den minste størrelsen har jeg tilpasset etter eget hode, spørs om den ikke blir litt knapp. Men erfaringsmessig er det litt vanskelig med tilpasning av størrelser de første månedene, ettersom babyen først vokser i lår og så i mage og rumpe og lengde. Mens fra 6 måneder og ut er det ikke mange justeringer av størrelser som skal til før bleieslutt, og da passer nok den store hele veien. Og ribbene gjør at det blir mest ull der det trengs mest. Tror det blir bra, jeg.
Published with Blogger-droid v1.7.4

torsdag 25. august 2011

Planlegge, planlegge

Huset er solgt! Og prisen ble fin, noe som selvsagt gjør det morsommere å planlegge og drømme for det nye huset. Jeg tar meg selv i å sitte en halvtime og bare se på plantegningen med noen få mål. Og enda er det mange uker til overtakelse.

Jeg har litt tunnelsyn og er ikke en veldig spennende blogger i øyeblikket, altså. Men i morgen er det strikkeblogging igjen, jeg lover.
Published with Blogger-droid v1.7.4

onsdag 17. august 2011

Lag body av trøya!

Til trøyedesigner å være er jeg i grunn mer enn gjennomsnittlig glad i bodyer til bleiebarn. Jeg har tenkt litt på det i det siste, for nonstoptrøya ble til etter at dagens minstemann sluttet med bleier, men jeg har jo også lyst til å bruke den på den nye babyen. Som skal bruke bleier, er det rimelig å anta, og da stort sett tøybleier, som kan trenge litt mer hold fra klærne enn superstretchy engangsbleier.

Løsningen ble en liten firkant. Et rektangel, faktisk. I ribbestrikk. Jeg kaller den *trommevirvel* bodystykket.


Strikkeoppskriften er enkel, og jeg gjør den kort. Pinne 3, sokkegarn eller annet garn som passer til trøya. 38 masker, ribbestrikk 2r 2vr, og omvendt på vrangen - fra rettsiden både begynner og slutter den med to rette. Strikk fire pinner vrangbord, før hullrad som strikkes *2r, 1 kast, 2vr sammen* - gjenta ** og avslutt med 2r. Denne hullraden gjentas så hver 8. pinne, før man avslutter med 4 pinner ribbestrikk når arbeidet måler rundt 15 cm eller hvor langt man ønsker.

På baksiden ser man litt mer action i mønsteret



I tillegg trenger man knapper. Hvor mange man trenger er jeg faktisk ikke helt sikker på selv, jeg vil tro det kommer litt an på både trøya og barnet. Men bodystykket er fullt fleksibelt og kan takle opp til ni knapper på hver side, så her kan man prøve seg frem. Jeg har valgt å gå for 3 knapper på hver side som et utgangspunkt.


Bak på trøya er knappene montert på innsiden. Det er her man regulerer størrelsen. Det gjør at man får en klaff litt opp bak inni trøya, men på babyer spiller det ingen rolle. Knappene her kan gjerne være diskret og små, de jeg hadde på lager var litt større enn jeg husket dem som.


Foran på trøya kan man kose seg med å finne fine knapper. Her kneppes bodystykket i den øverste hullraden.


Ser det ut som om bodyen har liten plass til tjukke babylår? Dette er ribbestrikk, folkens, det føyer seg.


De to lilla trøyene er strikket i størrelse 0-2 år begge to, men i ulik lengde. Jeg tenker at den ene nok avløser den andre, og har derfor bare strikket ett matchende bodystykke. Jeg kunne selvsagt flyttet knappene fra den ene til den andre når jeg bytter om, men nå hadde jeg nok knapper til begge to.



Og om man vil bruke trøya som trøye eller vest utenpå en helt annen body, så er knappene bare pynt. Og den dagen barnet starter pottetrening og man ikke ønsker body lenger, er det jo bare å sprette av knappene, så kan man fint bruke trøya videre.

Og det er ikke bare nonstoptrøya som kan bodytransformeres - jeg har definitivt på planen å strikke denne trøya fra Rauma, som jeg har oppskrift på - med tilhørende bodystykke. Det blir et prosjekt når sommeren nærmer seg, tenker jeg.


fredag 12. august 2011

Farging av ull - en historie om tilbudsgarn

Garn på tilbud. Det er noe, altså. Det har ganske magisk tiltrekningskraft på meg, og har ført til en del snodige innslag i garnlageret. Etter at jeg oppdaget sokkegarn, som ofte er ganske dyrt, så har jeg endt opp med litt snodige farger i reportoaret. Nå som jeg ble gravid bestemte jeg meg for å ta i bruk en del av det, da kunne jeg strikke før jeg visste kjønn og så slenge det med i en herdins-redningsaksjon som uansett var planlagt for et par tilsidelagte plagg.

Herdins for naturlige fibre er min gamle venn i ullredningssammenheng. Den farger alle naturlige fibre som tåler et vanlig 40-gradersprogram i vaskemaskinen, ergo også superwashull. Spør du produsenten eller i butikken får du en ekkel kjelefargingsgugge for multifiber til ullfarging, ikke hør på dem. Fargingen sliter helt klart mer på klærne enn en vanlig vask, men de tåler det fint, og det er jo oftest snakk om en revitalisering av klær som ellers ville blitt avlagt.


Her er førbildet, mye kremfarget og litt kjedeligbrun opal uni, litt av en rest admiral bambus, som jeg egentlig har vært veldig glad i, men jeg begynner å bli lei av fargen. Alt kjøpt på supertilbud. To nonstoptrøyer, en rar firkant jeg skal blogge om siden, en smekke, en løs tråd og en bukse. Og en body og en jakke som har blitt lagt på "til farging"-hyllen etter x antall runder med mislykket vask og flekkfjerning.


Og her er resultatet! Fine greier, altså. Opal-klærne ble mykere og mer ullete også, det var en fin bonus.


Og litt sånn strikkeblogginfo - buksa er strikket etter mønster fra "Strikk til nøstebarn". Jeg må finne noen fine knapper.


....og den løse snora er strikket til ribbebuksa som bloggen her åpnet med, oppskrift fra samme bok. Selve buksa valgte jeg å beholde i kjedeligbrun. Tror jeg angrer litt på det, men ikke nok til å gjøre noe med det. Resten kommer jeg tilbake til.

mandag 8. august 2011

Vi selger en ripsbusk med et hus bak

Først - ta gjerne en kikk på huset vårt for nesten fem år siden. Så blir jeg litt før-og-etter-interiørblogger, det er gøy. Og så ta en titt på bildene som ble tatt før helgen. De er tatt av finn-fotografene, og jeg har ikke spurt om lov til å blogge de. Men det er mitt hus, tross alt. Bildene er beskyttet av åndsverksloven, ikke misbruk dem.

Vi selger altså en ripsbusk. Den er veldig frodig og vi kutter den nesten helt ned hvert år, bare for å finne den minst like diger og bærtung hver eneste sommer. Gutta elsker rips rett fra busken, men ingen kan få dem til å spise dem til kaffen hjemme hos mormor. Snodig det der. Vi voksne er vel heller ikke så fryktelig begeistret for rips, men jeg har høstet ca fire liter i år og tenkte å gjøre et forsøk på ripsgele. Kanskje. Foreløpig ligger de i fryseren.


Uansett - vi selger litt mer enn den busken (og litt triste bringebærstengler, en diger rabarbara og en fint forynget solbærbusk, samt et plommetre foreløpig uten frukt), vi selger også huset bak.


Du kan se på ripsbusken fra andre kanten også, da er det en ungdomsskole bak. Den selger vi ikke.


Bak huset er det en enda større hage, som ser enda tristere ut i regnværet. Nei, det var ikke blå himmel da bildene ble tatt. Men ellers var det omtrent sånn.



La oss ta en titt inne i huset. Prospektet skal visst åpne med en vegg som vi nettopp har tatt et nytt strøk på, det var bra. Den er til høyre.


Kjøkkenet er som det er - ser dere fruktfatet?


Spisestua er fin, synes jeg.


Stua er vanskelig å ta bilde av, dette ble ganske greit....


... mens dette ble heller stusselig, synes jeg. Vel vel.


Soverommet vårt er vi glade i.


Guttas rom kunne blitt fotografert med litt mer gulv, jeg synes de har fin tumleplass der inne.


Badet er fint, det liker vi. Så er det da også vi som har bestemt hvordan det skal være.



Og her kunne jeg kanskje hatt et teppe som skjulte hullet i gulvet, til gjengjeld skjuler stolen et mye større hull i tapeten, tihi. Dette er Rommet Vi Ikke Rørte, og er fritt frem for neste eier til å gjøre hva de vil med.


Og det andre rommet som i grunn er renoveringsobjekt, er kjellerstua. Men det synes ikke. Her ser man potensialet, gjør man ikke?  For ordens skyld har vi aldri noensinne faktisk hatt det sånn. Men vi har hatt stor glede av rommet likevel.


Så gjenstår det å se om noen vil komme og kikke nærmere. Og betale oss mange penger. Jeg håper det, det er et fint sted å bo. Som fortjener noen som er oppriktig glad i det.

fredag 5. august 2011

Det ble fruktfat

Fire små epler hadde jeg i kjøleskapet. Anbragt på vårt flotte (men alltid litt for store) hadelandsfat, så gjorde de faktisk fotografen fornøyd. Verre var det at det er vått ute, synes jeg, men jeg håper de får utebildene fine likevel.

Nå: beina på bordet og strikketøy utover sofaen igjen.
Published with Blogger-droid v1.7.4

torsdag 4. august 2011

Rekkehusmimring i sluttfasen

I morgen kommer fotografene og skal ta bilder av huset vårt. Jeg har ryddet i over en uke nå, og føler meg ganske klar. Det obligatoriske fruktfatet er ikke på plass, og jeg tror ikke jeg kommer til å prioritere det. Derimot prioriterer jeg gjerne å grave frem prospektet fra vi kjøpte her, og mimre. Og må dele, hihi, dette er morsomt. Særlig for de som har vært her mens vi har bodd her, selvfølgelig, mens dere andre får se på bildene og lure - "hm, hvordan har hurlumhei det i dette huset nå?" - så kommer svaret når jeg får bildene fra fotografen. 


Forhagen er noe av det beste med eiendommen nå, men det var det ikke dengang. Det var vel derfor de tok bilde av bare en liten stripe. Fasaden i seg selv blir jo aldri vakker, men klarer man å tenke retro-sjarmerende så kommer man vel et stykke.... vi overlater til neste beboer å fortsette diskusjonen om Røros-rød sin videre fremtid i sameiet.


Bakhagen er også litt finere enn det kan se ut her. Og større! Og garasjerekken er ny. Og rød.


Hihi, badet har vi totalrenovert, så dette er mest morsomt. Det begynte å boble i taket i spisestuen under, og vi er glad vi snakker om betongelementhus - da er ikke fuktskader noe å snakke om. Vi renoverte både over og under, og alt tørket og er i skjønneste orden. Og gled dere til bildet av det nye badet, det er vi veldig fornøyde med.


Dette er guttas rom i dag, og jeg håper morgendagens fotograf får det til å se større ut. For her ser det mye mindre ut enn det er. Og i dag er det grønt.


Kjellerstua har vært mitt og mannens fristed, og har blitt brukt til alt annet enn dette bildet innbyr til. Men vi har i grunn ikke gjort annet med denne delen av den enn å (over)møblere helt annerledes.


Kjøkkenet er det samme, dog ikke med plateskjulerne, hihi. Komfyren var derimot helt strålende, og vi var ganske glad i den lenge, helt til den ble så syk at vi ikke kunne stole på den lenger. Oppvaskmaskinen hadde vi også gleden av å bruke opp.


Hihi - dette er fantastisk. Rommet vårt er i dag ganske annerledes enn dette.


Stua er et kapittel for seg selv, og den er rett og slett veldig vanskelig å ta bilde av. Her synes jeg den forrige fotografen har vært flink.


Håper morgendagens fotograf får det til like bra.


Spisestua ser romslig ut her, håper den gjør det i morgen også. Den ikke-så-veldig-pene-eller-barnevennlige-skifersteinspeisen var i grunn det første vi skiftet ut, så den ser veldig fremmed ut her for meg.

Jeg er spent på morgendagen og salgsprosessen videre. Da vi kjøpte gikk huset flere visningsrunder, og vi var eneste budgiver. Det bør ikke skje nå, men det er det nok boligmarkedet generelt som har æren for. Men det er hyggelig om bildene og vår innsats kan friste noen som har lyst til å bosette seg i vårt trivelige område.