torsdag 26. februar 2015

Til vottekurven

Ikke før hadde jeg strikket restegarnsluer for å slippe å gå plutselig tom for luer, så meldte samme problemet seg med vottebeholdningen. Det er et trist syn å gå igjennom enslig-votte-samlingen vår. Ingenting annet å gjøre enn å grave frem egnet garn fra lageret og min favorittoppskrift og fylle på.


Nå smelter det, så det er mulig disse ikke blir tovet i fasong før neste vinter. 

mandag 23. februar 2015

Tidenes trådfest-utsettelse

I slutten av tenårene/begynnelsen av tjueårene strikket jeg mange par med raggsokker. Antakelig flere enn de aller fleste i den alderen der. Det var standardgave ved en rekke anledninger. Rimelig raggsokkgarn og litt variasjon i stripene, og det var i grunn en god situasjon for alle involverte.

På det tidspunktet jeg traff min mann hadde jeg et ferdig strikket par liggende. Hvem det var strikket til opprinnelig har jeg virkelig ingen formening om. Kanskje til et mer tilfeldig bekjentskap som aldri nådde raggsokk-nivå? Kanskje var de strikket med en tanke om å være et par i forkant av neste anledning? Ikke vet jeg. Men trådene var ikke festet. Og siden de ikke var strikket til min mann, føltes det ikke riktig å gi dem til ham. Og dermed ble de bare liggende.

Nå er det fjorten og et halvt år siden jeg møtte min mann, og sokkene uten festede tråder har blitt med oss på fire flyttelass sammen med resten av mitt strikkerelaterte pikkpakk. I mellomtiden har min mann fått strikkede sokker av meg én gang - kjempefine russesokker som han slet hull på i løpet av fjorten dager eller deromkring. Han elsker nemlig å gå med ullsokker. Han har bare ikke fått flere av meg.

Nå var det på tide å få festet trådene. Værsågod, kjære, jeg skal ikke nekte deg ullsokker når de jo faktisk har ligget klare alle disse årene. Si i fra når det går hull på de, så skal jeg strikke et nytt par.


søndag 22. februar 2015

Pimp up your Non Stop

Bursdagssesong - en niese fyller tre samtidig som en nevø fyller fire. Fine små folk begge to! Tante har lyst til å strikke praktiske undertrøyer til disse lange fine barna som har vokst ut av alt som er strikket til dem tidligere. Men for å unngå å bli kjipetanta som kommer med hjemmestrikket undertøy, så gjelder det å arrangere gaven litt mer spennende. En turkis trøye med turkis tutu - og en brun trøye med ører - så kan man være bjørn eller apekatt eller andre egnede brune dyr. Den turkise er strikket i lanett - det var overraskende vanskelig å finne egnet garn i riktig farge. Den brune er strikket i arwetta. 


Det er ikke første gangen jeg har laget utklednings-nonstoper, og erfaringen er at det blir litt stas med undertrøye ellers også. Vi får håpe det gjelder også for disse.