lørdag 9. februar 2013

Om veggene kunne snakke...

Vi har startet prosjekt barnerom. Ikke hold pusten og vent på resultatet, det er tre rom som skal skrelles, delvis stokkes om og kles på nytt, ett om gangen. Den første skrellingen er i gang. Denne delen av huset er fra 1932, og har aldri blitt skrelt før, bare kledt og kledt. Det ytterste laget var i en slags silkestrie, og vi ante ikke hva som var under. Se hva vi fant!

Et mellomlag:


Og den originale drakten - ser du hva det er?


Strukket strie, malt på et eller annet slags vis - jeg kjenner ikke teknikkene fra 1932. Men mønsteret er helt klart håndmalt. Strien er spent opp i kantene, men ellers helt løs fra den grove treveggen bak.


En av veggene hadde en skyvedør, som vi skal ta ut for å få isolert veggen ordentlig. Inne i dørløpet fant vi denne fine sangen.


Dessverre var ingen av dagens lag i god nok stand til å bevare. Jeg kunne veldig gjerne hatt et barnerom med en vegg med de oransje blomstene, men må innse at det ikke lar seg gjøre. Rommet skal få helt nye klær, kombinert med litt maling av dagens silkestrie. Døråpningen skal flyttes, og rommet skal ha nytt gulv. Elektrisk opplegg får det ikke før neste rom er underveis, men skjøteledning får duge en stund. Vi har nok å ta fatt i med dette prosjektet, men det får ta tiden det tar!

1 kommentar:

  1. Føler meg skikkelig gammel når jeg kjenner igjen Triola-logoen på denne singlen! Hadde mange slike i min platesamling for ca hundre år siden......
    Så fantastisk med den malte tapeten da! Har aldri hørt om at man lagde tapet på den måten i gamle dager. Den har helt sikkert vært utrolig vakker da den var ny!

    SvarSlett