Rekkehusmimring i sluttfasen

I morgen kommer fotografene og skal ta bilder av huset vårt. Jeg har ryddet i over en uke nå, og føler meg ganske klar. Det obligatoriske fruktfatet er ikke på plass, og jeg tror ikke jeg kommer til å prioritere det. Derimot prioriterer jeg gjerne å grave frem prospektet fra vi kjøpte her, og mimre. Og må dele, hihi, dette er morsomt. Særlig for de som har vært her mens vi har bodd her, selvfølgelig, mens dere andre får se på bildene og lure - "hm, hvordan har hurlumhei det i dette huset nå?" - så kommer svaret når jeg får bildene fra fotografen. 

Forhagen er noe av det beste med eiendommen nå, men det var det ikke dengang. Det var vel derfor de tok bilde av bare en liten stripe. Fasaden i seg selv blir jo aldri vakker, men klarer man å tenke retro-sjarmerende så kommer man vel et stykke.... vi overlater til neste beboer å fortsette diskusjonen om Røros-rød sin videre fremtid i sameiet.

Bakhagen er også litt finere enn det kan se ut her. Og større! Og garasjerekken er ny. Og rød.

Hihi, badet har vi totalrenovert, så dette er mest morsomt. Det begynte å boble i taket i spisestuen under, og vi er glad vi snakker om betongelementhus - da er ikke fuktskader noe å snakke om. Vi renoverte både over og under, og alt tørket og er i skjønneste orden. Og gled dere til bildet av det nye badet, det er vi veldig fornøyde med.

Dette er guttas rom i dag, og jeg håper morgendagens fotograf får det til å se større ut. For her ser det mye mindre ut enn det er. Og i dag er det grønt.

Kjellerstua har vært mitt og mannens fristed, og har blitt brukt til alt annet enn dette bildet innbyr til. Men vi har i grunn ikke gjort annet med denne delen av den enn å (over)møblere helt annerledes.

Kjøkkenet er det samme, dog ikke med plateskjulerne, hihi. Komfyren var derimot helt strålende, og vi var ganske glad i den lenge, helt til den ble så syk at vi ikke kunne stole på den lenger. Oppvaskmaskinen hadde vi også gleden av å bruke opp.

Hihi - dette er fantastisk. Rommet vårt er i dag ganske annerledes enn dette.

Stua er et kapittel for seg selv, og den er rett og slett veldig vanskelig å ta bilde av. Her synes jeg den forrige fotografen har vært flink.

Håper morgendagens fotograf får det til like bra.

Spisestua ser romslig ut her, håper den gjør det i morgen også. Den ikke-så-veldig-pene-eller-barnevennlige-skifersteinspeisen var i grunn det første vi skiftet ut, så den ser veldig fremmed ut her for meg.

Jeg er spent på morgendagen og salgsprosessen videre. Da vi kjøpte gikk huset flere visningsrunder, og vi var eneste budgiver. Det bør ikke skje nå, men det er det nok boligmarkedet generelt som har æren for. Men det er hyggelig om bildene og vår innsats kan friste noen som har lyst til å bosette seg i vårt trivelige område.