onsdag 27. februar 2013

Det fineste komplimentet

For to år siden ville jeg bli kvitt noe rester av tynt alpakkagarn. Jeg er ingen stor alpakkafan, hadde jeg innsett, og konkludert med at alpakka egner seg best strikket sammen med ull, til plagg som skal være ganske så varme. En tråd alpakka og en tråd tynn ull sammen i votter, feks, er fint. Eller for eksempel i luer som skal varme godt. Som hetteluer, som kan være kjekt å ha. Kanskje ikke til hverdags, men i blant.

Luer ble strikket til begge gutta, i de fargene jeg hadde, sånn passe dårlig match mellom ulltråden og alpakkatråden. Og altså - gutta elsket luene. De har brukt dem overraskende mye, selv han eldste på skolen. Jeg lar jo barna velge selv, selvsagt, i lageret vi har, og tenker at han jo velger noe annet så fort han får en kommentar om at det kanskje er litt barnslig med hettelue?

 

Stemoderlige bilder fra 2011 også gitt...

Men neida! Tvert i mot! En kald og trøtt februarmorgen får jeg servert følgende kompliment - en gutt på et annet trinn hadde kommet hjem til sin mor og fortalt at min sønn hadde en lue som mammaen hadde strikket - av sånn type som han også likte så godt.

Så nå er selvsagt oppskriften formidlet til den andre guttens strikkende bestemor, og jommen skal du se at vi lager hjemmestrikkmote på skolen. Også hetteluer, da. Kanskje jeg får strikke noen i farger jeg faktisk liker litt bedre selv... da må jeg kanskje kjøpe inn mer alpakka?

mandag 25. februar 2013

Ganske så på forskudd


Min søster er født i den desidert korteste årstiden der hun bor, nemlig midt på sommeren. Hun trenger dermed ikke så mye tidstypisk akkurat på bursdagen hennes - og selv om jeg jo selvsagt kan gi henne en skikkelig ullhals midt på sommeren, så kan hun jo like greit få det nå. Hun forelsket seg nemlig i halsen hennes sønn fikk til jul, og sånt varmer strikkerens hjerte - jeg var ikke vond å be om å strikke en mammaversjon. Oppskriften anbefales fremdeles - selv om jeg knapt kikket på den denne gangen, så det er ikke umulig at jeg har funnet på noe selv underveis her.

En julibursdagsgave allerede i boks og avlevert. Fint å være i forkant!

søndag 24. februar 2013

Lykkekjole


Lille kusine har fylt ett år, og har fått en kjole med en heklet kløver på brystet. Min egen lille ettåring er modell, sånn utenpå barnehageklærne for fotograferingsdagen. 


Mønsteret på kjolen er fra Sy og strik barnetøj av Ulla Welinder, og jeg har klippet en til som modellen her skal få. Sånne enkle kjoler er jo veldig yndige på de små. For meg er det imidlertid en mye høyere terskel for å finne ro og tid nok til å sette meg ved symaskinen enn å dra frem strikketøyet, så jeg syr mye mindre enn jeg egentlig ønsker. Denne gaven måtte bli ferdig i tide - og nå ser jeg at den neste må sys før den blir for liten til vår hurtigvoksende frøken. Det er jo så gøy å sy!


Kløveret er heklet i bomullsgarn etter denne oppskriften, og det er stas å trylle frem fine småting med en liten sving med heklenåla. Det blir nok mer av det også nå som det er to små jenter blant de jeg produserer til. 

søndag 10. februar 2013

En liten kaktus


Et mislykket toveprosjekt har blitt et nytt hjem for blokkenålene mine. Med de klåfingrene som bor hjemme hos meg må den nok få bo i bunkersen, og gjøre det hyggelig der. 

lørdag 9. februar 2013

Om veggene kunne snakke...

Vi har startet prosjekt barnerom. Ikke hold pusten og vent på resultatet, det er tre rom som skal skrelles, delvis stokkes om og kles på nytt, ett om gangen. Den første skrellingen er i gang. Denne delen av huset er fra 1932, og har aldri blitt skrelt før, bare kledt og kledt. Det ytterste laget var i en slags silkestrie, og vi ante ikke hva som var under. Se hva vi fant!

Et mellomlag:


Og den originale drakten - ser du hva det er?


Strukket strie, malt på et eller annet slags vis - jeg kjenner ikke teknikkene fra 1932. Men mønsteret er helt klart håndmalt. Strien er spent opp i kantene, men ellers helt løs fra den grove treveggen bak.


En av veggene hadde en skyvedør, som vi skal ta ut for å få isolert veggen ordentlig. Inne i dørløpet fant vi denne fine sangen.


Dessverre var ingen av dagens lag i god nok stand til å bevare. Jeg kunne veldig gjerne hatt et barnerom med en vegg med de oransje blomstene, men må innse at det ikke lar seg gjøre. Rommet skal få helt nye klær, kombinert med litt maling av dagens silkestrie. Døråpningen skal flyttes, og rommet skal ha nytt gulv. Elektrisk opplegg får det ikke før neste rom er underveis, men skjøteledning får duge en stund. Vi har nok å ta fatt i med dette prosjektet, men det får ta tiden det tar!

onsdag 6. februar 2013

Til unnsetning!


Man skal ikke kimse av å ha et assortert og snodig lager av hobbyutstyr i disse karnevalstider. Her kunne jeg være til hjelp for en venninne med en rød genser og tilhørende fireåring som ville være politimester Bastian. Se det supre resultatet! 

Så nemlig. Man trenger litt lager. Faktisk.

fredag 1. februar 2013

Kautokeinooppgjøret

Som nevnt i mine bunadsrefleksjoner i fjor, så tenkte jeg lenge på å strikke klassiske Modell Kautokeino fra Sandnes til min eldste. Oppskriften er arvet, og min mormor strikket visstnok en til min tante for minst førti år siden. Modellen er jo kjempefin.


Faktisk la jeg opp maskene allerede i fjor sommer. Og siden har jeg strikket, og strikket, og rekket opp, og strikket. Store deler av genseren er strikket flere ganger. Jeg har angret på mange av valgene som er tatt underveis, og jeg har tilpasset til tynnere garn. Som var fornuftig der det var opptil fire farger i mønsteret på en gang, i mange omganger etter hverandre. Men kanskje ikke så fornuftig for de ensfargede partiene. Jeg var kjemperedd for å få for korte ermer og la på litt og litt til.

Endelig kom jeg i mål, og må jo si at resultatet ble ok. Kanskje ikke proposjonalt like vellykket som innsatsen som er lagt inn, men ok, og brukbar til 17.mai, som jo var hensikten.


Mottakeren synes vel at det var rimelig unødvendig å sy på hekter i halsen, og synes ermene var latterlig lange. Jeg klipper bort ansiktsuttrykket og hans herlige tannløse oppsyn da jeg snek meg til mer enn ETT bilde. Han vet at den må på 17. mai, men han kommer nok ikke til å be om å få bruke den ellers. Heldigvis har jeg to barn til som kommer til å vokse inn i den etterhvert. Kanskje den til slutt oppnår like mange brukstimer som produksjonstimer?