Farging av ull - en historie om tilbudsgarn

Garn på tilbud. Det er noe, altså. Det har ganske magisk tiltrekningskraft på meg, og har ført til en del snodige innslag i garnlageret. Etter at jeg oppdaget sokkegarn, som ofte er ganske dyrt, så har jeg endt opp med litt snodige farger i reportoaret. Nå som jeg ble gravid bestemte jeg meg for å ta i bruk en del av det, da kunne jeg strikke før jeg visste kjønn og så slenge det med i en herdins-redningsaksjon som uansett var planlagt for et par tilsidelagte plagg.

Herdins for naturlige fibre er min gamle venn i ullredningssammenheng. Den farger alle naturlige fibre som tåler et vanlig 40-gradersprogram i vaskemaskinen, ergo også superwashull. Spør du produsenten eller i butikken får du en ekkel kjelefargingsgugge for multifiber til ullfarging, ikke hør på dem. Fargingen sliter helt klart mer på klærne enn en vanlig vask, men de tåler det fint, og det er jo oftest snakk om en revitalisering av klær som ellers ville blitt avlagt.

Her er førbildet, mye kremfarget og litt kjedeligbrun opal uni, litt av en rest admiral bambus, som jeg egentlig har vært veldig glad i, men jeg begynner å bli lei av fargen. Alt kjøpt på supertilbud. To nonstoptrøyer, en rar firkant jeg skal blogge om siden, en smekke, en løs tråd og en bukse. Og en body og en jakke som har blitt lagt på "til farging"-hyllen etter x antall runder med mislykket vask og flekkfjerning.

Og her er resultatet! Fine greier, altså. Opal-klærne ble mykere og mer ullete også, det var en fin bonus.

Og litt sånn strikkeblogginfo - buksa er strikket etter mønster fra "Strikk til nøstebarn". Jeg må finne noen fine knapper.

....og den løse snora er strikket til ribbebuksa som bloggen her åpnet med, oppskrift fra samme bok. Selve buksa valgte jeg å beholde i kjedeligbrun. Tror jeg angrer litt på det, men ikke nok til å gjøre noe med det. Resten kommer jeg tilbake til.