Vi selger en ripsbusk med et hus bak

Først - ta gjerne en kikk på huset vårt for nesten fem år siden. Så blir jeg litt før-og-etter-interiørblogger, det er gøy. Og så ta en titt på bildene som ble tatt før helgen. De er tatt av finn-fotografene, og jeg har ikke spurt om lov til å blogge de. Men det er mitt hus, tross alt. Bildene er beskyttet av åndsverksloven, ikke misbruk dem.

Vi selger altså en ripsbusk. Den er veldig frodig og vi kutter den nesten helt ned hvert år, bare for å finne den minst like diger og bærtung hver eneste sommer. Gutta elsker rips rett fra busken, men ingen kan få dem til å spise dem til kaffen hjemme hos mormor. Snodig det der. Vi voksne er vel heller ikke så fryktelig begeistret for rips, men jeg har høstet ca fire liter i år og tenkte å gjøre et forsøk på ripsgele. Kanskje. Foreløpig ligger de i fryseren.

Uansett - vi selger litt mer enn den busken (og litt triste bringebærstengler, en diger rabarbara og en fint forynget solbærbusk, samt et plommetre foreløpig uten frukt), vi selger også huset bak.

Du kan se på ripsbusken fra andre kanten også, da er det en ungdomsskole bak. Den selger vi ikke.

Bak huset er det en enda større hage, som ser enda tristere ut i regnværet. Nei, det var ikke blå himmel da bildene ble tatt. Men ellers var det omtrent sånn.

La oss ta en titt inne i huset. Prospektet skal visst åpne med en vegg som vi nettopp har tatt et nytt strøk på, det var bra. Den er til høyre.

Kjøkkenet er som det er - ser dere fruktfatet?

Spisestua er fin, synes jeg.

Stua er vanskelig å ta bilde av, dette ble ganske greit....

... mens dette ble heller stusselig, synes jeg. Vel vel.

Soverommet vårt er vi glade i.

Guttas rom kunne blitt fotografert med litt mer gulv, jeg synes de har fin tumleplass der inne.

Badet er fint, det liker vi. Så er det da også vi som har bestemt hvordan det skal være.

Og her kunne jeg kanskje hatt et teppe som skjulte hullet i gulvet, til gjengjeld skjuler stolen et mye større hull i tapeten, tihi. Dette er Rommet Vi Ikke Rørte, og er fritt frem for neste eier til å gjøre hva de vil med.

Og det andre rommet som i grunn er renoveringsobjekt, er kjellerstua. Men det synes ikke. Her ser man potensialet, gjør man ikke?  For ordens skyld har vi aldri noensinne faktisk hatt det sånn. Men vi har hatt stor glede av rommet likevel.

Så gjenstår det å se om noen vil komme og kikke nærmere. Og betale oss mange penger. Jeg håper det, det er et fint sted å bo. Som fortjener noen som er oppriktig glad i det.