torsdag 29. desember 2011

Julegaver - del 2

Se del 1 for en liten forklaring på hvorfor årets produksjon ligger noe over årsgjennomsnitt, for å si det mildt.

Mange artige mønster er testet, to par votter og et par tøfler ble strikket i plommefarget alpakka, sammen med en tråd sokkegarn for å beholde fasong og slitestyrke. Det betyr at de nok vil tåle maskinvask, men ikke mer enn ullvask. En søster fikk Bellas mittens, begge strikket samtidig, her var sokkegarnet i ganske samme farge.


Og min mor fikk uglevotter. Disse ble strikket en om gangen! Og sokkegarnet var litt mer lilla.


Samme garnkombinasjon ble brukt i svigermors gå-bort-tøfler etter drops-oppskrift. De ble også strikket en og en, og jeg måtte notere flittig underveis, da drops bruker cm-angivelser underveis - det er passe håpløst, men det fungerer jo med egne notater. Men skal de strikkes igjen skal jeg finne en måte å strikke begge samtidig! 


Og så er vi så heldige at vi venter på to små lekekamerater til lillefrøkna her, en kusine og en liten kompis. De er begge ventet i februar, men de måtte også få pakke under treet. Og da ble det oppskriften på Fat Baby Booties som ble testet ut med garn fra triplex-lageret



Og sånn litt fordi det skal lønne seg å komme med ønsker ble det en hals til nevøen som skal bli storebror. Strikket i senjagarn som skal tåle det meste av vask, etter Monstermønsters oppskrift, men med tykkere pinner for å kompensere for tynnere garn, lett og fint resultat. 


Et par sydde gaver ble det også, jeg øver meg på applikasjoner og glidelåsmapper. En liten venninne og kompis er mottakere. Fôr i samme stoff som bokstaven. 


Og den aller siste gaven var i grunn en takkegave for all hjelp vi har fått i det siste, et skjerf til min mor. Oppskriften heter Arroyo, og garnet skal egentlig håndvaskes, men vil forhåpentlig tåle ullvask i maskin. 


Jeg er godt fornøyd med produksjonen, som jeg ikke forventer å kunne matche noen gang. Og det ser det ut til at mottakerne også er!


mandag 26. desember 2011

Julegaver! Del 1

Jeg har altså fått et barn i år. Og gjennomgått et helt svangerskap i år. Og jeg er av typen som nok vil protestere litt når noen sier at graviditet ikke er en sykdom, jeg får ganske mange symptomer av typen som ville fått noen og enhver til å kjenne på redusert arbeidsevne - som kraftig trøtthet, kvalme, blodtrykksfall, generelt redusert energinivå og etterhvert bekkenvondt. Ingenting invalidiserende, men et totalbilde som ikke er forenelig med full jobb og to barn (og flytting). Så jeg har ikke jobbet fullt på en god stund. Dermed har jeg hatt tid.

I forrige svangerskap oppdaget jeg at strikking er det aller beste man kan gjøre i en sånn tilstand. Da kan man hvile og samtidig være produktiv. Jeg vil anbefale strikking til alle som har behov for å sitte ned en del, om de ikke har vondt i hender og skuldre og sånn. Da jeg ble gravid denne gangen var jeg raskt inne på tanken om at denne gangen skulle jeg ha ambisiøse mål for strikkingen, for å virkelig holde på den gode produktive følelsen. For det motsatte - å føle seg unyttig - er så pyton.

Lang historie, poenget er at så godt som alle i storfamilien har fått hjemmestrikk til jul. Og nå vil jeg vise frem! (Jeg slenger på litt vaskeanvisning for mottakerne, for det fikk de ikke med....)

Jeg startet i juni, med rillevotter fra Strikk til nøstebarn til fire nevøer. De er alle strikket i en tråd lammeull og en tråd tynn alpakka, som gir myyyke votter. Og som sikkert tover seg en del og får enda bedre passform og litt mer varme etter litt bruk. Disse må ikke vaskes for hardt, men de bør tåle ullvask i maskinen - om de krymper bittelitt i vask, vil de finne fasongen igjen med litt bruk.


Til en søster og en svigerinne ble det luer. Superfint mønster, en i brun i superwashgarn (bør tåle mange slags maskinvask, men greit å anbefale ullvask), og en hvit. Den hvite er strikket i Østlandsgarn, men med den siste resten av Permin Angel fra Brudens svøpe - så blir det et sett om den nygifte mottakeren vil bruke brudesjalet som skjerf. Her ville jeg vært ganske forsiktig med vask, kanskje bare håndvask. Litt upraktisk det, altså, med hvitt - men det er flekkfjerningskompetanse i familien.



Til mannfolka ble det votter. Mange votter. Tolv, faktisk, seks par. Alle sammen i superwashgarn som bare kan slenges i maskinen. Et fint mønster (ravelry-lenke), som var kurant å strikke to på en gang, så kunne jeg ta lengden på ribbedelen etter dagsformen. Lengden på votten er sånn passe på øyemål og hukommelse tilpasset størrelsen på de ulike mannehendene.



Og min egen mann fikk i tillegg en lue i resten av garnet, som nesten er strikket etter dette mønsteret (bare rundt og rundt og litt lenger).


Det får holde for del 1, del 2 har mer moro og oppskrifter som bare er strikket en gang hver. Den kommer før året er omme!

fredag 23. desember 2011

Siste liten!



Mottakeren av denne leser ikke bloggen, vet jeg. Men da jeg fikk noen timers forvarsel om en uventet gave, var jeg glad for at jeg tidvis er ivrig med klikkingen på ebay og at lageret med ass. hobbyutstyr er stort og mangfoldig. Dvs. nettet er i hamp og fra en annen nettbutikk som solgte ut for flere år siden, men strykebildet er det ikke lenge jeg kjøpte en liten bunke av. (Og ja, man kan skrive ut selv også, men jeg leter like gjerne etter fine bilder hos noen som allerede har gjort jobben - prisen er omtrent den samme).

Både giver og mottaker er glade i Star Wars, så jeg håper det treffer.

...og jeg gleder meg til å blogge mer i romjula, dette er ikke akkurat eneste hjemmelagde julegave i år.
Published with Blogger-droid v1.7.4

mandag 12. desember 2011

Julemorgen for hele gjengen


Har man tre barn, så har man tre barn, og da må juleutstyret tilpasses. Dermed måtte jeg finne frem julestrømpene som jeg svært hendig strikket samtidig til de to eldste i 2008, og prøve å tolke oppskriften utfra det ferdige produktet. Det gikk vel ikke så verst. Heldigvis husket jeg både at jeg hadde brukt Hifa Trollgarn og pinne nr. 7, og da var jeg jo et stykke på vei. Når jeg bare skulle strikke en, var jeg litt for lat til å strikke på magic loop, og jeg strakk heller strikketøyet ut på en 30 cm rundpinne - noe som jo gjorde strikkefastheten litt slappere enn på de andre.

Men hva man putter i strømpa til en fem uker gammel baby er jo en helt annen problemstilling...

fredag 9. desember 2011

Gjenbruk i bilstolen

Jeg vet at det finnes en oppfinnelse som heter bilstolpose. Det har jeg tenkt at jeg ikke trenger, til tross for novemberbaby, siden jeg bærer bilstolen rundt så lite som mulig, jeg tar mye heller babyen rett over i bæresjal. Men det er jo litt varmere inni et elastisk sjal enn i bilen, ofte. Så vi klønet det til med noe tepper og noe greier i noen dager, og så fant jeg ut at sånn kunne vi ikke ha det.

Så jeg fant frem en gammel kjærlighet, en vakker ullkåpe som engang var hvit, og som jeg i desperasjon en nyttårsaften faktisk klarte å søle neglelakk på. Siste forsøk på å redde den var å farge den i vaskemaskin, noe som resulterte i noe lilla ullfilt i en vag kåpefasong.


Men la oss nå ta utgangspunkt i kåpefasongen, og lage noe som kan passe i bilstolen...





Voila!

Jeg har sett dette patentet tidligere, det tillater bedre festing av barna enn tykke klær, men er samtidig veldig lett å ta ut av setet (om jeg da skal la setet stå ute i bilen mens jeg bærer babyen, så kan jeg ta med meg posetingen inn i min ganske så gigantiske stelleveske).

Og på bildene er lillefrøkna rundt tre kilo, hun drukner litt, men vil jo vokse inn i denne. Posetingen varer minst til hun vokser ut av setet.

lørdag 19. november 2011

Egenprodusert


Noe egenprodusert krever svært så lite kreativitet. Det hjelper også fint lite med trening og teknikk. Jeg vil dog si at det er litt innsats som må til, men det har i grunn lite å si for det ferdige resultatet.

Så når resultatet blir så fantastisk bra, tar jeg gjerne æren for det. Men det er ufortjent. Jeg er bare heldig.

Og fyttigrisen så heldig.
Published with Blogger-droid v1.7.4

onsdag 16. november 2011

Lampe med flid og historie


Førbildet av lampen er ikke noe ordentlig førbilde. Ikke bare er det jeg som har trukket de lampeskjermene også, men den aller største jobben synes ikke, den er det mannen min som har stått for - han har trukket nye ledninger og skiftet alle elektriske komponenter. Det er en imponerende jobb, det.

Lampen har historie. Den tilhørte min manns oldeforeldre, de het Ruud. Mannens farfar bygde hus på nabotomta da han giftet seg med deres eneste datter. Det var det loftet vi hentet lampen ned fra en mørk høstkveld i 2001, og bar den hjem, da bodde vi et par kilometer unna og hadde ikke bil. Lampen er på mange måter en klassisk trearmer fra midt i forrige århundre, men litt mer blomstrete og organisk i uttrykket enn de mest stilrene. Det viktigste for oss er at alle armene er stillbare, det er veldig kjekt. Men sikkert også grunnen til at ledningene ble slitt og bryterne sluttet å adlyde ordre etter at vi hadde brukt den noen år.

De originale skjermene var vel omtrent som du kan tenke deg, i tre ulike pastellfarger i en slags plast. Som var både svartsvidd og morkent så det holdt, så det var aldri aktuelt å ta vare på de. Beklager, retrolampeentusiaster. Jeg mener å huske at det var frynser, som ikke var helt komplette og satt på plass. Uansett, vi tok ikke bilder. Og jeg hev meg rundt og sydde skjermer.

Jeg føler at det mørkeblå stoffet har historisk betydning også, for i 2001 hang fremdeles 90-tallets sterke farger igjen i vårt interiør. Det var tiden hvor jeg og min mann skapte vårt første hjem sammen. Sofaen var mørkeblå, og jeg gjorde et kupp på dette mørkeblå stoffet, som også ble en haug med sofaputer. Det var fint! Og litt artig å tenke på hvordan fargene og stilen har utviklet seg gjennom disse ti årene, i grunn mot mindre og mindre farge i det hele tatt. Interiørbutikkene i dag har lite farger, rett og slett.

Men dette huset her, det trenger farger. Bare ikke den tunge mørkeblå som også egnet seg dårlig til lampeskjermer, tross alt. Etterbildet er heller ikke noe ordentlig etterbilde, for lampa står jo for eksempel ved vinduet, som ennå mangler gardiner. Og gardinene skal ta opp igjen disse fargene. Grønnfargen kommer fra vedkaminen, dere husker den? Den hvite og grå er også gjennomgående farger i stua her. Det mørke treet og messingbeslagene passer også bedre i denne stua enn det noen gang har gjort.



Det jeg kaller før og etter er altså bare før og etter det siste trinnet i å få lampen slik vi vil ha den, med den siste omtrekking av skjermene. Fortsettelse av innredningen av stua følger altså i disse fargene. Men lampa ble bra. Stoffene er lin, og gir et supert uttrykk. Vi er fornøyd med å ha en lampe som både er svært så funksjonell og trygg å bruke, med historie og vår egen flid.

fredag 11. november 2011

Til fødebagen

Babyen nærmer seg. Ikke rett rundt hjørnet, men nært nok til at det er greit å begynne å føle at ting er klart.

Denne gangen ser vi frem til et planlagt keisersnitt, som for oss har alle forutsetninger for å bli et høydepunkt i vår fødselserfaring. Vi har fått informasjon fra sykehuset om at keisersnittbarna trenger luer og sokker, ganske umiddelbart, helst i ull. Og helst flere å skifte på med, barna er ikke nødvendigvis helt ferdigvasket. Det tar jo jeg som en ren utfordring.


Første lue ble lysegrønn, og i ribbestrikk, naturlig nok. Generelt har jeg tenkt at øreflapper og knytebånd er litt overflødig for innendørs bruk på fødeavdelingen. Men det kan vel være at jeg tar feil. Oppskriften her heter twin rib baby cap og garnet er en rest av babyull. 


Oppskriften på en lue med en liten knute på toppen fristet meg også. Her holdt ikke resten av hvitt helt hjem, men resultatet ble da ikke så verst.


Litt tykkere garn i disse nyfødtstrømpene. Jeg våger meg såvidt på blondestrikk, selv om jeg ennå ikke føler meg hundre prosent sikker på at dette er ei lita jente. 


To par spiralsokker i babyull. Mannen min mener at ingen føtter kommer nedi disse. Men jeg tror ikke at nøfødtføtter er større. Vi får se hvem som får rett.


Dette er egentlig en oppskrift på en ordentlig gnom-lue, med lang topp. Jeg droppet toppen, jeg da. Tror bildene fra post-op og barsel blir fine nok uten humor. Men veldig, veldig fin oppskrift (ravelry-lenke) på en veldig tøyelig lue.

Og, så til vi skal hjem:


Herlige tova sko, i ordentlig vintage plategarn fra min mors Islandstur på åttitallet. Det tovet riktig så fint. Og oppskriften var superbra, jeg håper så veldig at skoene fungerer like bra som jeg tror, for da har jeg barselgaveidé for all tid.

Og så har vi jo gjort litt klart hjemme:


Vi er nyinflyttet, så ingen bilder på veggen. Og en ledning som henger og slenger. Men hengekøya sydde jeg til den nå tre år gamle snart mellombror ble født, og i vårt gamle hus hang den under trappa i stua. (Dvs. sømbiten er fryktelig kjedelig, altså, bare en fold rundt en slyngering på hver side - det morsomme med dette prosjektet dengang var å spleise tau!) Nå har jeg investert i dørkarmfeste, og dette blir veldig bra. Legg til en stor pute til amming, et strikketøy, en smarttelefon, en fjernkontroll, en haug med kluter, og helst en vannflaske om jeg er fornuftig - så er jeg klar for ukene som kommer. Tror ikke du? 


fredag 4. november 2011

Barselgaven ingen kan toppe


Nei, babyen har ikke kommet. Men allerede før hun er her har hun blitt eier av et flott stykke arbeid som gir godt grunnlag for å gjøre andre sjalu. Jeg kjenner litt på det selv, faktisk. Men er aller mest glad for en nydelig skatt som har funnet veien til vårt hus.

Det lønner seg altså å kjenne gode kreative damer på riktig tidspunkt. Helene, Stina og Gøril er håndarbeidsdamer og venninner av første klasse, som har tilbragt et par helger i høst på skinnfellkurs på Gjøvik. Så da de fikk behov for å lage en ekstra fell i fellesskap, måtte de finne en aktuell mottaker. Og da falt valget på frøkna i magen min. Det er nok til å gjøre en vordende mor ganske så rørt.

Og se så nydelig!


Skinnfellsøm ligger høyt på listen over "det hadde vært morsomt å lære mer om"-teknikkene som finnes. Ikke bare er materialet en stor favoritt hos meg, men teknikken, tradisjonene, trykkingen og symbolikken gir mange dimensjoner som jeg godt kan forstå at noen bruker både flere helger eller en hel livstid til å fordype seg i. Og resultatet er jo bare helt herlig. Og vakkert. Og nyttig, ikke minst.

Til alle andre som kunne tenke dere å gi en barselgave til nye babyen - denne her er i en klasse for seg, ikke få prestasjonsangst av dette. Jeg har ikke tenkt til å måle noen andre gaver opp i mot denne. Jeg lar meg røre av hver minste bit av omtanke rettet mot babyen nå, for jeg skal være ærlig nok til å si at hennes ankomst har kommet veldig i skyggen av flytting og hus de siste ukene. Og hun er jo ganske så mye viktigere enn huset, tross alt.

mandag 24. oktober 2011

Kamel!


Det er gøy å teste ut ulikt garn, og ekstra gøy når det er litt eksotisk. Jeg oppdaget at garnlunden.no fører garn i 45% kamel (og 55% merino) for et års tid siden, da jeg skulle ha en gave til en strikkevenninne. Så da havnet det jo noe i den elektroniske handlekurven til meg selv også.... og jeg fant vel fort ut at jeg gjerne ville strikke Flettehals (min oversettelse, engelsk oppskrift) av det. Men fra tanke til handling gikk det tre av fire årstider - og det er faktisk ikke så verst, jeg har hatt prosjekter som har ligget klare mye lenger enn det.

Uansett - morsomt å strikke og artig resultat, og kamel er jo i alpakkafamilien (eller omvendt) og garnet er ikke veldig forskjellig fra ull/alpakkablandinger, og litt tettere enn ren ull. Så da jeg satt igjen med en rest og tenkte at dette kan jo kanskje bli en lue, så gjaldt det å finne en lueoppskrift på tykke pinner for å få litt luft inn. Og oppskriften Enkveldslue var ypperlig, og anbefales gjerne for de som trenger raske gaver til folk med store hoder som foretrekker luftige luer - som meg. (Det er fantastisk at strikkeverdenen nå tillater en å være SÅ sær!)

Men et interessant fenomen - med så stor forskjell i strikkefasthet, så matcher faktisk ikke lua og halsen. Ser dere det på bildet? Altså, ikke så mismatch at jeg ikke vil bruke det sammen, men definitivt ikke noe sett. Det får være helt greit, jeg tror begge deler er helt ypperlig akkurat som de er.

onsdag 19. oktober 2011

Gammel skatt


Vi er vel i hus. Og jeg har droppet to fysiotreninger til fordel for flytteorganisering. Nei, jeg bærer ikke, men likevel. Og da går det som det går med bekkenet, nå har jeg gått som en krok i noen dager.

Så da er det på tide å finne fram en gammel skatt. Som jeg ser at jeg sydde meg på omtrent samme stadie i forrige svangerskap, for drøyt tre og et halvt år siden. Da hadde jeg ikke fullt så vondt, men det var nok mest fordi jeg allerede følte meg så dårlig at jeg lå mest strak ut. Uansett - det er en genial konstruksjon, enkel og effektiv. En varmepose fylt med byggryn. Innerposen er ca 12x35 cm stor, sydd i rent bomullstoff (noe rester jeg hadde, så størrelsen er helt tilfeldig ut i fra stoffmengde), mens trekket er sydd for å passe til og i noen fuskepelsrester. Innerposen har jeg sydd kanaler i før den er fylt sånn ca passe med byggryn fra matbutikken og så sydd igjen. Posen varmes så på full guff i microbølgeovn i 3 minutter for de som har det, det har ikke vi, så jeg slang mine nå i stekeovnen på 125 grader i 15-20 minutter. Trekket er ikke med i ovnen, det tas på etterpå! Trekket kan vaskes, ikke posen.

Jeg sydde tre dengang, og ga bort en, derfor skrev jeg bruksanvisning på innerposen med tekstiltusj. Meget enkel og veldig god gave, om jeg må få si det selv. Kanskje et tips når det nærmer seg jul?

lørdag 8. oktober 2011

Liten larve


Noen ganger starter et prosjekt ut i fra en liten detalj. Som i dette tilfellet, et fantastisk lite sett med knapper. Som får fantasien i sving, og setter i gang et søk eller tre på Ravelry. Og så blir resultatet så bra. Som at denne lille larven tilsynelatende har spist seg opp igjennom hullmønsteret på magen. Og at frøkna i magen får en liten artig kjole som rekker å bli en vest før den må pakkes bort om sikkert mer enn et år. Strikket i slitesterkt og vaskbarn sokkegarn, så den vil tilogmed overleve overgangen til fast føde (skulle man tro).

Og dette er et prosjekt som gir en sånn følelse av internasjonalt strikkefellesskap. Knappene er på et eller annet tidspunkt, et eller annet sted, kjøpt inn av Liv og levens mor Strikkeguri, som elsket å handle garn og utstyr fra absolutt hele verden. Oppskriften er tjekkisk, garnet er tysk.

Vi koster på oss et lite detaljbilde av larven, selv om det mer enn noe annet avslører at jeg ikke har klart å ta gode nok bilder her i høstkvelden. Forklaringen denne gangen er at det gode kameraet allerede har flyttet, og det har ikke jeg, og ikke nettilgangen vår. Generelt vet jeg at jeg har litt å gå på før jeg når toppen som strikkefotograf. Kanskje det er en godt selvutviklingsprosjekt for kommende barselspermisjon?


torsdag 6. oktober 2011

Ull, ull og mengder med ull!



Ja, altså, i garnform!

Liv og leven mistet sin strikkeglade mor i fjor, og familien har bestemt seg for å selge unna hennes mangfoldige og flotte garnlager og dele inntektene mellom barnebarna. Et flott initiativ!

Jeg har fått beskue herlighetene selv, og valgte meg ut garn til flotte prosjekter som jeg gleder meg til å ta fatt på. Men den enorme kassen med Sandnes Triplex lot jeg bli igjen. Garnet er fantastisk fint, en utgått kvalitet som jeg knapt klarer å beskrive - spunnet i tynne tråder som igjen er tvunnet sammen. Masse fine farger og masse masse garn! Og fantasien begynte å spinne - hva kunne vel jeg klart å få til med alt dette?

Så jeg måtte sove litt på det og tok til slutt kontakt igjen. Og nå er kassen hos meg! Jeg gleder meg til utallige fargeglade prosjekter!

Og jommen har jeg også vært på posten i dag og hentet en stor pakke fra ull.no. Det skal jeg innrede nystua med. Juhu!
Published with Blogger-droid v1.7.4

onsdag 5. oktober 2011

Et hjørne



Det er vel ikke så mye å blogge om at man har malt et rom hvitt. Eller lys antikk, da, som er vår hvitfarge, den har fulgt oss gjennom to boliger før denne.

Og kanskje litt tidlig uansett å blogge om en malejobb før jeg har fått noen ikke-gravide til å dra av maskeringsteipen på taklista.

Men dette er et hjørne som jeg kommer til å ha i sikte i store deler av fremtiden. Bildet er tatt fra det som blir hjørnet av min store nye sofa. På teaksjenken skal det stå en tv. Ved kaminen må vi ha en vedkurv, jeg kjenner at jeg må bruke litt tid på å finne den.

Og hesten, stakkars. Han blir ikke gammel hos oss. Der skal jeg prøve å få satt inn blyglass, som vi har i vinduene i spisestua inn til høyre for bildet. Det må vel kunne gå?

Et hjørne med noe gjort og mange drømmer ennå. Som de fleste hjørner her i huset. Godt jeg har god tid.
Published with Blogger-droid v1.7.4

søndag 2. oktober 2011

Ikke helt nyfødtstørrelse


Jeg venter novemberbaby. Og i den anledningen hadde jeg lyst til å legge litt innsats i en flott, mønsterstrikket babydress til den første vinteren. Jeg fant en fin oppskrift hos Rauma, og dro og kjøpte oppskrift og garn. Og strikket størrelse 6 måneder, men tenkte at jeg kunne korte inn litt her og der underveis, så den ikke ble for stor.

Det første jeg reagerte på var at i størrelse 6 måneder skule bena strikkes 29 cm lange. Jøje meg. Og så skulle kroppen opp til armhulene være 17 cm. Dette hørtes snodig ut, og jeg korrigerte litt i forhold til nøstebarn sin dress str. 0-6 måneder, som mer eller mindre er omvendt. Men så ser jeg jo at vidden også blir ganske vill i forhold til tanken om at den skal kunne pakkes på en nyfødt.

Men det bra med babytøy er jo at før eller siden kommer det jo til å passe. Og dressen er ikke tykkere enn at den helt sikkert kommer til nytte til sommeren også. Så jeg strikket videre og ble ganske fornøyd med resultatet - selv om dressen i seg selv endte opp med å bli over 60 cm lang. Og strikket tilbehør av restegarnet, helt til det gikk tomt. Vottene er tjukke og gode i dobbelt garn, strikket på frihånd.



Lua er Gros djevellue, sokkene er Nøstebarns Mosters babystrømper. Alt er fint sammen, men erfaringsmessig kan jeg vel ikke akkurat regne med at det passer samtidig... så det er godt det er fint hver for seg også.