onsdag 31. juli 2013

Gul og gulere



Livets gang kan være vanskelig å håndtere for noen hver av oss, og da eldstemann fikk beskjed om at det var på tide at hans gule hettegenser måtte gå videre til broren var det en trist dag. Så spurte han så pent som jeg nesten ikke trodde han var i stand til om jeg ikke kunne være så snill å strikke en til til ham. Mammaen er jo ikke akkurat så vond å be, og jommen hadde jeg en del igjen av det snodige ebay-garnet jeg brukte til den første i 2010. Ikke nok til en hel genser, riktignok, men mer enn nok til en halv, og dessuten hadde jeg mengder med gul triplex av ulik innfarging som lå og ventet på et stripeprosjekt. 


Mønsteret er Wonderful Wallaby - et fullstendig analogt papirmønster, det eneste mønsteret jeg har bestilt pr. post fra USA, tror jeg. Ikke fordi en enkel raglanfelt hettegenser er så vanskelig å finne mønster til (eller tenke ut selv), men fordi jeg lot meg sjarmere av konseptet. Det er en søt liten bok, nærmest, med mønsteret i alle størrelser nesten i prosaform. Størrelsene er små, og femåringen har maskeantall til størrelse ti år og lengdene etter brorens faktiske størrelse som femåring, mens nestenåtteåringen har maskeantall til størrelse tolv år og lengdene tilpasset seg selv. 


Så skal han få slippe å starte i tredjeklasse uten en gul hettegenser. Det er han godt fornøyd med.

mandag 8. juli 2013

Liten, enkel en

Jeg fikk en gang et strikkeblad i en hyggelig og overraskende gave, og giveren tipset meg om genseroppskriften Petite Facile (som oversatt skulle bety liten enkel), som sant nok var en koselig oppskrift på en enkel og fin genser. Den strikkes i ett stykke fra nederst bakerst, opp rundt skuldrene og ned fremme. Det morsomme med den er at ermene formes av kortrader, så på bakstykket strikker man i grunn nesten ikke helt ut i kanten, og får en artig formasjon på ermet.





Garnet jeg valgte var nydelige Rowan renew, som er resirkulert ull. Litt stivt til å begynne med, men det er tydelig at dette blir en genser som fort tover seg bittelitt inn i en nydelig tykk og myk tilstand.

Den er fremdeles alt for stor til frøkna, men det er helt greit. Og nå i sommervarmen er det alt for varmt til å gå med på å prøve på for kameraet...

Helt enkelt ble strikkeprosjektet likevel ikke, da jeg overtolket den engelske veldig detaljerte oppskriften til å gjøre fellingen for underarm to ganger (på norsk presiserer man jo sjelden at man skal gjøre det samme på begge sider når man strikker en symmetrisk genser). Dette oppdaget jeg jo alt for sent, så genseren er i grunn strikket mer enn 1,5 gang. Det får være greit - fin oppskrift og fint garn fortjente at jobben ble gjort ordentlig! (I tillegg var det en episode med lettere panikk da alt var rekket opp og bladet med oppskriften var bortevekk - fra nå av skal alle oppskrifter inn i iPaden mens jeg holder på! Det tok jommen ikke lang tid før iPaden ble strikkerens beste venn, gitt - der er jeg kanskje ikke alene?)