For late helgemorgener

Toppen av egostrikk må vel være å strikke noe stort til seg selv som man ikke har tenkt til å vise noen. Man har ikke engang planer om å fotografere og blogge det ordentlig. Helst skal man bare pakke seg inn i det og la verden fare forbi utenfor.

Sånn har jeg startet det nye året, med en gigantisk sky av lilla mohair, ment for tildekking frem og tilbake til badet og for å utsette de siste morgenrutiner så lenge som mulig de få dagene det er mulig. Vi har nemlig litt innsyn fra gata - og store slåbroker i bomull er tunge og upraktiske og ermet havner alltid i kaffen min.

Vil dere se likevel, sier du? Antrekket er altså ikke laget for fotoshooter av noe slag, men en titt i speilet kan jeg koste på meg...

Jakka startet som Pickles Erliksant-jakke, men med mange tilpasninger underveis, vrenging av hele designet og tilpasning med tanke på at jeg jo faktisk ville ha knapper foran, så er den ikke så veldig lik likevel. Det fine ribbemønsteret foran er der, da. Garnet er Pickles Big Fuzz i en utgående farge, som jo var heldig for meg. 

Tøflene er også nye og en realisering av en tanke jeg har hatt siden jeg fikk påvist benlengdeforskjell og begynte å bruke innleggsåler for halvannet år siden. De er heklet etter prinsippene i denne oppskriften her (uten at jeg egentlig så noe på den underveis), men med trippelt lag ullfilt i bakerste del av den ene. Ullfilten er fra den minst slitte delen av tøfler jeg strikket og tovet meg for søtten år siden eller deromkring. Det er fantastisk å ikke bli skakk og få vondt i ryggen av å subbe rundt i huset i tøfler, så flere slike vil det definitivt bli laget. 

Resteluer

Det ble strikket mange luer i 2014. Maaange luer. Og i grunn alle i godt luegarn, stort sett Sublime Cashmere Merino og Drops Merino Extra Fine. Dermed var det en del rester igjen i strikkevesken da den siste julegaven var i boks, og romjulens prosjekt var å nyttigjøre seg av det.

Og selv om alle i familien har gode luer nå, så har guttas luer fra i sommer hatt litt av et eventyrlig liv siden skolestart i høst. De har overnattet mange morsomme steder, som under et buskas ved elvebredden, eller i ulike deler av skolegården. Det er nemlig slik at det ikke alltid er luevær når man skal hjem fra skolen selv om det var det når man gikk til. (Og tydeligvis ikke alltid slik at det er luevær når man går inn fra friminutt, selv om det var det når man gikk ut...) Så et ekstra sett med myke gode merinoluer til skolebarna var et selvsagt prosjekt. Og en til minstefrøkna følger sånn nesten av seg selv.

Jeg slo til med refleksgarn i toppen på lua til han som snart skal gå hjem fra skolen alene for første gang. Jeg blir ikke helt enig med meg selv angående refleksgarn - det er unektelig praktisk, men selve plagget blir verken pent eller behagelig der man strikker det inn.

Luene er strikket på frihånd, med toddlerlueoppskriften min i bakhodet - samme maskeantall og stort sett samme felling som på liksomfletteversjonen. 

Årets julegaver - del 3: Resten

Grytekluter er en fin gave til noen med nytt kjøkken, dette stilige grafiske mønsteret passet meg fint - de er strikket på rundpinne med midlertidig opplegg nederst, en annen tråd strikket inn i mellom og felt av med i-cord i alle ender til slutt. Disse skal strikkes til eget kjøkken i løpet av 2015. 

Min superkreative sønn på ni år ble så fascinert av strikkede kjøkkenkluter på husflidsmessen vi var på før jul, og ville at jeg skulle strikke ham en klut. Han kom til og med med et design, med røde og grønne ruter og en hestesko. Jeg tok utfordringen og tenkte vel mer prøveklut enn kjøkkenklut, og dobbeltstrikket så godt jeg kunne etter hans design. Jeg har aldri egentlig lært meg dobbeltstrikking, og kantene får jeg ikke til. Men gutten ble superglad! Han er veldig utforskende når det gjelder hva det er mulig å lage selv og ikke, og er opptatt av materialer og konstruksjon. Jeg fyrer oppunder så godt jeg bare kan, selvsagt. 

En av de første julegavene som var ferdig var en lett og myk lue i garnet som var igjen fra sjalet som ble gitt bort i sommer.  Fritt etter oppskriften til toddlerluen min.

To gaver som ble skikkelig stemoderlig fotografert er to lange rundsjerf i mykt garn, begge lange nok til å gå tre ganger rundt halsen om man er kald i halsen, og to ganger ellers. Egen oppskrift som jeg kanskje burde systematisert, men det forutsetter at jeg må telle masker, og det har jeg ikke gjort.... I-cord-opplegg på pinne 6 til jeg synes det er passe langt, og så to masker sammen, ett kast hele veien rundt. Maskeantallet må ikke kunne deles på to, så man får de skrå stripene oppover. Når det er passe mye garn igjen, avslutter man med i-cord-avfelling, og sammenmasking av i-corden i begge ender. Det lyse har en tynn tråd med bling og mohair sammen med et mer vanlig ullgarn. 

Og til sist, en gammel favoritt som jeg strikket flere par av som tenåring - russersokker fra Rauma. Disse er i raggegarn fra Hjertegarn, supermykt og litt forsterket. Og ganske tykke, så jeg måtte opp en pinnestørrelse for å få litt elastikk i sokkene. Til gjengjeld kuttet jeg litt av mønsteret oppe på skaftet. Disse blir det også flere av, jeg vil ha et par selv. 

Årets julegaver - del 2: Ninjabonanza

For lenge siden kom jeg over gratisoppskriften Gussetted Helmet Liner på ravelry, og la den i køen min. For en lur idé - en finlandshette som man kan velge om man vil ha stor eller liten åpning på, ganske tynn, så den passer under hjelmer (det er det den er designet for), og som i grunn kan se litt ut som om man har på matchende buff og lue, fremfor den veldige bankranerfølelsen.

Tenkte jeg.

Mine sønner på seks og ni, reagerte med et spontant og unisont: Ninja! Og sto rett i kampsportposisjoner.

Uansett, så konkluderte jeg med "at det er en nyttig ting kan ingen komme fra", og kjøpte inn garn til å strikke en hel haug. En hel haug. Jeg har to sønner, fire nevøer, tre svogere og en mann og en far som alle fikk slike. Strikket i Sublime Cashmere Merino og Drops Merino Extra Fine - som jeg håper oppfører seg bra i dette formatet.

Av en eller annen grunn tenkte jeg kun mannlige mottakere av disse, men lillefrøkna her i huset var tydelig på at det ville hun også ha. Og da får hun, selvsagt.

De er litt i tynneste laget når vi har hatt det kaldere enn -10 her siden jul, men de har blitt testet og godkjent likevel her i huset. I kveld var det en kveldsaketur.

Årets julegaver - del 1: Hender

Når livet er på sitt mest hverdagshektiske, så trenger jeg å holde meg fast i en tråd og få inn noen strikkeomganger før dagen er over. Sånn har det vært i høst, og dermed har strikkepinnene vært i sving selv på dager så travle at man knapt orker å nevne alt som skal gjøres, skysses, møtes om, vaskes, ryddes, fores, følges opp og passes på. Gavestrikk er takknemlig å drive med i sånne tider, så kommer man i mål med ikke alt for lange mellomrom, og man kan være kreativ i små porsjoner. Dermed ble det en del strikkede julegaver i år også. Her er noen.


Siste fullførte julegave var Skedsmovotter til min sønn. Han ønsket seg "søttendemaivotter" - altså selbuaktige votter, og da denne lokale varianten ble lansert i november var vi på plass på husflidsmessa og jeg sikret meg oppskriften. Fotporene til hestene i kommunevåpenet, stabler med tømmerstokker, sagbladtagger og jernbaneskinner. Artige. Seksåringen ble glad. Strikket i PT2 og Tove.

I slekt med Skedsmovottene var et søtt lite par med fingerløse vanter, i mønsteret Strawberry Victorian Mitts - en fin gratisoppskrift som lett kan anbefales.

De siste hendene som fikk klær var min datters og hennes kusines, der ble det strikket to par votter etter oppskriften jeg har brukt mange ganger før - Basic Children's Mittens, med Viking naturgarn. En kanonkombinasjon som gir gode og myke votter som tover seg enda bedre i bruk. De første er lilla, det vises ikke på bildet.

Jo, også et par håndledd til fikk noe, et enkelt par pulsvanter i deilig Sublime Cashmere Merino, etter oppskrift fra Drops. Det var to, altså, men det fikk jeg ikke til å fotografere selv, disse må nestens ses på.

Flere gaver følger.

Småsokker

Jeg hadde fått et hint om at et par ankelsokker jeg strikket for en tid tilbake var utslitt, så da neste bursdag dukket opp, var det lett å tenke at ankelsokker var tingen. Alpakka strømpegarn sammen med Senjagarn burde gi varme, slitesterke og ikke alt for tjukke sokker. Jeg surfet rundt etter oppskrift lenge og noterte meg nok noe både her og der, men endte opp med å strikke på gefühlen. Fint å strikke noe man vet blir satt pris på! 

Dukkegave

Minstefrøkna er tre! Det ble selvsagt behørig feiret, og i gave fra oss fikk hun dukker. Hun elsker dukker. (Riktignok fikk hun også en Elsa-dukke av mormor, så dukkene fra meg rykket raskt bakover i køen. Men det tar jeg ikke tungt.)

Jentedukken har faktisk rukket å bli to år gammel, og prosjektet har virkelig fått modne. Men nå har hun fått seg en kjæreste, og en velassortert garderobe. Kjæresten heter Arve og er strikket av arvegarn og stappet med gjenbruksull.

Og for å toppe det hele fikk selvsagt bursdagsjenta samme kjole som dukken. Arne og Carlos har laget et helt hefte med barneklær som matcher dukkeklærne. Det kan vel hende det kommer frem igjen.