Mysteriesamstrikk har vært et fenomen i mange år, siden strikkere fant veien til internett (det skjedde tidligere enn mange vil tro). Jeg har aldri vært med. Men nå ble det arrangert av Vottelauget, og votten var designet av Wenche Roald,
som jeg jo nettopp har strikket votter av, og jeg har jo så masse fint garn!
Før oppstart var beskjeden å finne frem seks farger, og jeg tilbragte deler av nytårsaften med å surre opp nydelig trippelt kamgarn:
1. januar var første del av mønsteret klart (og strikket):
Videre fortsatte mønsteret å komme hver uke.
Etter fire ledetråder var votten lukket på toppen, og jeg kunne konstatere at de ble for små til meg - jeg har lengre fingre enn flere menn jeg kjenner, så det burde ikke overraske meg at dame str M ble for liten - strikkefastheten var i grunn ganske riktig. Mine sønner på ti og straks åtte har snart like lange fingre som meg, men ikke helt, så jeg håper de kan få litt nytte av vottene. Men da måtte blomstene vike.
I grunn kan jeg godt være fornøyd med votter med vrangbord og fire farger, fremfor votter med vid mansjett og seks farger. Man er jo ikke mer bundet av en oppskrift som kommer i porsjoner enn en hvilken som helst annen oppskrift. Det var moro å være med på mysteriesamstrikk, takk for følget, alle sammen!
Vottene falt lett i smak hos eldste sønn, og ble tatt i bruk umiddelbart!
Så fine vottene dine ble! Det var lurt å endre på mansjetten, da fikk de plutselig et helt annet preg :) Jeg har også deltatt på denne samstrikkingen, og det er første gang jeg har gjort noe slik. Morsomt å se så ulike vottene til deltagerne har blitt.
SvarSlettSå fine farger du satte sammen! Det var en nøtt det med fargene i denne mystiske vottesamstrikken. Jeg strevde! Og ble vel ikke helt fornøyd, heller. Så takk for tipset om å klippe av mansjettene. 4 farger holder i grunn :)
SvarSlett