søndag 24. januar 2016

Fingerstrikking - hva kan man gjøre med det?

For et par-tre år siden fikk jeg en telefon fra en gutt i klassen til guttungen, som lurte på hvordan sønnen min hadde laget en liten rød ullball som han hadde hatt med seg på skolen. Det er ikke ofte gutter i sjuårsalderen viser så stor interesse for ullarbeider! Nå fikk vi lyst til å lage en større blå ball, og kan dele fremgangsmåten med dere alle.

Fingerstrikking (også feilaktig kalt fingerhekling mange steder) er noe som vel foregår på svært mange SFO-er rundt omkring. Det gir mange foreldre en haug med rep som vanskelig kan benyttes til noe. Jeg har sett at noen syr det sammen og tover sitteunderlag - men det er enda enklere å lage en helt super ball.

Det forutsetter selvsagt at man bruker garn som kan toves. Men man kan fint bruke et ganske rimelig ullgarn. Her har guttungen strikket opp et helt nøste med blå Naturgarn fra Gjestal:


Den første røde ballen han lagde ble laget av litt mindre enn et nøste og ikke noe mer, det ga en søt liten ball. Denne gangen ville han gjerne ha litt vatt i midten, så vi brukte hele nøstet, for å kunne surre inn vatten helt: 


Til slutt ser den sånn ut. Tusjen angir størrelsen. 


Så trenger man hjelp av en strømpebuksebrukende voksen, for å få putte den i en avklipt strømpebukse og knyte igjen. Og så er det å vente til noen i familien skal vaske klær og gjerne kjøre tørketrommelen et par ganger. 


Da ender du opp med en ball som for eksempel ser slik ut:


Størrelsen er omtrent som før toving, faktisk, det er kanskje fordi det er vatt inni - den første ballen krympet nok mer. Men skulle ballen bli slapp i fisken eller vise antydning til å falle fra hverandre, er det jo bare å sende den tilbake til tørketrommelen. 

Ballen er lett og myk og kan lekes med innendørs - i de fleste av våre rom, i det minste. 

Selv har jeg lyst til å eksperimentere med å brodere på motiver før toving, men husets fingerstrikker liker ensfargede baller best. Foreløpig. Jeg får se hvor stor påvirkningskraft jeg kan ha ettehvert...

1 kommentar: