Julegaver! Del 1

Jeg har altså fått et barn i år. Og gjennomgått et helt svangerskap i år. Og jeg er av typen som nok vil protestere litt når noen sier at graviditet ikke er en sykdom, jeg får ganske mange symptomer av typen som ville fått noen og enhver til å kjenne på redusert arbeidsevne - som kraftig trøtthet, kvalme, blodtrykksfall, generelt redusert energinivå og etterhvert bekkenvondt. Ingenting invalidiserende, men et totalbilde som ikke er forenelig med full jobb og to barn (og flytting). Så jeg har ikke jobbet fullt på en god stund. Dermed har jeg hatt tid.

I forrige svangerskap oppdaget jeg at strikking er det aller beste man kan gjøre i en sånn tilstand. Da kan man hvile og samtidig være produktiv. Jeg vil anbefale strikking til alle som har behov for å sitte ned en del, om de ikke har vondt i hender og skuldre og sånn. Da jeg ble gravid denne gangen var jeg raskt inne på tanken om at denne gangen skulle jeg ha ambisiøse mål for strikkingen, for å virkelig holde på den gode produktive følelsen. For det motsatte - å føle seg unyttig - er så pyton.

Lang historie, poenget er at så godt som alle i storfamilien har fått hjemmestrikk til jul. Og nå vil jeg vise frem! (Jeg slenger på litt vaskeanvisning for mottakerne, for det fikk de ikke med....)

Jeg startet i juni, med rillevotter fra Strikk til nøstebarn til fire nevøer. De er alle strikket i en tråd lammeull og en tråd tynn alpakka, som gir myyyke votter. Og som sikkert tover seg en del og får enda bedre passform og litt mer varme etter litt bruk. Disse må ikke vaskes for hardt, men de bør tåle ullvask i maskinen - om de krymper bittelitt i vask, vil de finne fasongen igjen med litt bruk.

Til en søster og en svigerinne ble det luer. Superfint mønster, en i brun i superwashgarn (bør tåle mange slags maskinvask, men greit å anbefale ullvask), og en hvit. Den hvite er strikket i Østlandsgarn, men med den siste resten av Permin Angel fra Brudens svøpe - så blir det et sett om den nygifte mottakeren vil bruke brudesjalet som skjerf. Her ville jeg vært ganske forsiktig med vask, kanskje bare håndvask. Litt upraktisk det, altså, med hvitt - men det er flekkfjerningskompetanse i familien.

Til mannfolka ble det votter. Mange votter. Tolv, faktisk, seks par. Alle sammen i superwashgarn som bare kan slenges i maskinen. Et fint mønster (ravelry-lenke), som var kurant å strikke to på en gang, så kunne jeg ta lengden på ribbedelen etter dagsformen. Lengden på votten er sånn passe på øyemål og hukommelse tilpasset størrelsen på de ulike mannehendene.

Og min egen mann fikk i tillegg en lue i resten av garnet, som nesten er strikket etter dette mønsteret (bare rundt og rundt og litt lenger).

Det får holde for del 1, del 2 har mer moro og oppskrifter som bare er strikket en gang hver. Den kommer før året er omme!