Lampe med flid og historie

Førbildet av lampen er ikke noe ordentlig førbilde. Ikke bare er det jeg som har trukket de lampeskjermene også, men den aller største jobben synes ikke, den er det mannen min som har stått for - han har trukket nye ledninger og skiftet alle elektriske komponenter. Det er en imponerende jobb, det.

Lampen har historie. Den tilhørte min manns oldeforeldre, de het Ruud. Mannens farfar bygde hus på nabotomta da han giftet seg med deres eneste datter. Det var det loftet vi hentet lampen ned fra en mørk høstkveld i 2001, og bar den hjem, da bodde vi et par kilometer unna og hadde ikke bil. Lampen er på mange måter en klassisk trearmer fra midt i forrige århundre, men litt mer blomstrete og organisk i uttrykket enn de mest stilrene. Det viktigste for oss er at alle armene er stillbare, det er veldig kjekt. Men sikkert også grunnen til at ledningene ble slitt og bryterne sluttet å adlyde ordre etter at vi hadde brukt den noen år.

De originale skjermene var vel omtrent som du kan tenke deg, i tre ulike pastellfarger i en slags plast. Som var både svartsvidd og morkent så det holdt, så det var aldri aktuelt å ta vare på de. Beklager, retrolampeentusiaster. Jeg mener å huske at det var frynser, som ikke var helt komplette og satt på plass. Uansett, vi tok ikke bilder. Og jeg hev meg rundt og sydde skjermer.

Jeg føler at det mørkeblå stoffet har historisk betydning også, for i 2001 hang fremdeles 90-tallets sterke farger igjen i vårt interiør. Det var tiden hvor jeg og min mann skapte vårt første hjem sammen. Sofaen var mørkeblå, og jeg gjorde et kupp på dette mørkeblå stoffet, som også ble en haug med sofaputer. Det var fint! Og litt artig å tenke på hvordan fargene og stilen har utviklet seg gjennom disse ti årene, i grunn mot mindre og mindre farge i det hele tatt. Interiørbutikkene i dag har lite farger, rett og slett.

Men dette huset her, det trenger farger. Bare ikke den tunge mørkeblå som også egnet seg dårlig til lampeskjermer, tross alt. Etterbildet er heller ikke noe ordentlig etterbilde, for lampa står jo for eksempel ved vinduet, som ennå mangler gardiner. Og gardinene skal ta opp igjen disse fargene. Grønnfargen kommer fra vedkaminen, dere husker den? Den hvite og grå er også gjennomgående farger i stua her. Det mørke treet og messingbeslagene passer også bedre i denne stua enn det noen gang har gjort.

Det jeg kaller før og etter er altså bare før og etter det siste trinnet i å få lampen slik vi vil ha den, med den siste omtrekking av skjermene. Fortsettelse av innredningen av stua følger altså i disse fargene. Men lampa ble bra. Stoffene er lin, og gir et supert uttrykk. Vi er fornøyd med å ha en lampe som både er svært så funksjonell og trygg å bruke, med historie og vår egen flid.