Ovenfra og ned er ikke noe nytt

I min leting etter fine gensere å strikke til nevøer på koftegruppa fant jeg genseren "Aina".

Denne skulle være til storebroren til nesten-mariusgensereieren og eieren av den færøyske genseren fra tidligere i år, så grunnfargen ga seg litt selv, men det er fint å variere i mønsterfargen. I kamgarnet mitt hadde jeg en utrolig fin grønnfarge som ropte på akkurat denne nevøen. 

Siden det var en triplexoppskrift visste jeg at den hadde riktig strikkefasthet til mitt etterhvert kjære og kjente triple kamgarn. Først etterpå så jeg at den skulle strikkes ovenfra og ned. Det gjør jeg gjerne, så det var ingen ulempe. Litt artig var det, da denne oppskriften må være mellom 30 og 40 år gammel, vil jeg tro, og mange strikkere i dag anser ovenfra og ned som en moderne strikkemåte.

Jeg startet med halskant, med åttetallsopplegg som jeg brettet inn og strikket sammen med resten. Det sto ikke i oppskriften.

Utfordringen med ovenfra og ned ble for meg at det ble vanskelig å justere trådsprangene i takt med at genseren vokste. Økningene kom kanskje litt seint? Det rettet seg i damping, selvsagt, (alt gjør det), men du ser at nederste del av åttebladsrosene er strukket ut i bredden i forhold til øverste del. Hadde den vært strikket andre vei mistenker jeg at det hadde vært enklere å få fint.

Men resultatet ble bra!