Soverom 1 av 4

Først meg selv, er det ikke så? Alle soverommene i huset vårt trenger litt omsorg, og det første som er ferdig er voksenrommet.

Det store, herlige soverommet innforbi kjøkkenet var lager og arbeidsrom fra innflytning og så lenge kjøkkenet var under arbeid, men etter det har fokus vært på å gjøre det klart til å bli soverom til oss voksne - og lille frøkna, selvsagt. Det har ikke krevet mye arbeid annet enn rydding, rydding og rydding, ny vannlås på den lille vasken (!) og et lekkert nytt bambusgulv. Vi har ikke malt, den kjølige, friske lyseblåfargen var relativt ny og passet godt til rommet som er nordvendt og det beste rommet i huset på varme sommerdager (så gjenstår det å se hvor forfrosne vi blir i vinternettene). Fargen er dog ganske vanskelig å fange på bildene. Men jeg er jo ikke egentlig interiørblogger og bryr meg ikke så veldig.

Man skulle tro det var nok skapplass?

Kommoden min er et gammelt, halvveis vellykket dyi-prosjekt med krakeleringslakk, men det beste med den er at toppen kan åpnes og under lokket er det et speil og fine rom til sminke og smykker og denslags.

Jeg ble fornøyd da jeg fant gardinstoffet i den fine lokale sybutikken. Rommet er i påbygget på huset fra 1970 ca, så det er ingenting å si på tidsmessigheten.

Gardinstoffet har også blitt brukt til skittentøyposer...

Og til en dørstopper. Fylt med grus fra innkjørselen, vasket i kjøkkenvasken og tørket i stekeovnen. Noen ganger føles det som om dyi-innfallene gjør meg litt smårar... Tauet til hanken er spleiset sammen, det er en fin greie å kunne, og fine instruksjoner fant jeg på kmspeider.no, så slapp jeg å finne frem speiderbøkene mine.

Rommet har også egen vask, og Chagall-bildet av en mor som ammer en liten gutt var månedsbildet på kalenderen da mellomsten var to-tre måneder, så det blir alltid med meg.

Og avleggerne pynter på veggen:

Bildene av barna er tatt av Tonje Hurum.