I februar lånte jeg Arne og Carlos sin strikkedukkebok på biblioteket. Etter noen uker med putling på pinne to hadde jeg en dukke klar, og etter en del måneder med sporadisk heklenålarbeid har hun tilogmed fått hår. Men ingen klær. Og boka er jo for lengst levert tilbake.
Men jeg falt litt for konseptet, altså. Og særlig at en del av klærne også finnes i barnestørrelse.
Heftet fra Dale med barnevariantene har jeg alt sikret meg, og boka sto på ønskelista til bursdagen min tidligere denne uka. Og den fikk jeg!
Så nå er det ingenting annet enn litt verk i en finger fra overdreven smarttelefonbruk (...) som hindrer meg i å gyve løs på pinne to igjen og trylle frem noen søte små klær. Jeg strikker for tiden, altså, men pinne to krever litt mer av fingrene enn jeg har å by på i øyeblikket. Jeg trøster meg med at alle mine tre barn i for tiden synes det er morsomst å slenge dukken rundt etter bena - jeg har litt tid før yngstefrøken eventuelt får interesse for å kle av og på i særlig grad. Og gjør hun det ikke, blir det min egen greie, og jeg har all verden med tid.
hmmm.... en genser, tro?
Oioioi, denne kjolen var fiiiin....
Den kjolen er supersøt, jeg gleder meg til å se boken de skal komme ut med nå snart.
SvarSlettJa dukken var søt også altså!!