Februarjakke til 17. mai

Jeg har lånt kanskje den største strikkebok-klassikeren som finnes, "Knitters Almanac" av Elizabeth Zimmerman. En herlig bok opprinnelig fra 1974 hvor hun skriver i prosaform strikkeoppskrifter som passer de ulike månendene i året. I februar strikker hun babyting, og blant annet en søt liten jakke. (Og fantastiske refleksjoner om at ull er best for babyen, selv om datiden hevdet at acryl og tørketrommelvennlige plagg var kommet for å bli, så regnet hun med at mødre ville ta til fornuften). Og jeg som jo har baby burde kanskje strikket denne babyjakken. Men nei, jeg har strikket en variant som er laget for å passe voksne damer (ravelry-lenke).

Lang historie kort, jeg har strikket meg en fin, hvit jakke til 17. mai. 

... og her fikk min kjære mann nærmest sparken som bloggfotograf. Jakka er altså ikke skjev, jeg har bare rettet på sløyfa og dermed dratt litt i jakka. Vi tok faktisk nye bilder da vi oppdaget det, men da glemte vi sløyfa. Jeg satser på at mine få blogglesere har tillit til at jakka er symmetrisk, altså. Men på selveste søttendemai har trebarnsmødre ikke tid til å speile seg støtt. 

Garnet er Silja, strømpegarn egentlig, og egentlig for tynt for oppskriften, så jeg fikk den løststrikkede effekten som er så moderne for tiden. Nå er den straks ferdig med sin søttendemaikarriere og går inn i helt vanlig cardigan-kategorien - neste år blir det bunad på meg igjen, vil jeg tro.