Slutt på surr

Jepp, jeg er gammel nok til å fremdeles kose meg med skranglepop fra 90-tallet. Og når jeg gjør det, så er det ingenting jeg synes er kjedeligere enn å måtte surre opp ledninger som aldri ser ut til å slutte å knute på seg, hva enn jeg gjør. Men når jeg fikk tipset på ravelry at en strikket strømpe var løsningen på problemet, så var det jaggu verdt et forsøk. Nye øreplugger er kjøpt på ebay til en slikk og ingenting, og strømpa strikkes best ved å holde seg et par cm fra enden og tre den videre på ledningen etterhvert - sånn passe klønete forklart. Man strikker denne typen strømpe på to pinner med spiss i begge ender, og strikker samme vei hele tiden, drar tråden rundt til første maske i stedet for å snu pinnen. Og når den skal rundt en ledning må man da dra tråden rundt ledingen også, og verre er det ikke. Pinne to og et gammelt restenøste med fargeskiftende sokkegarn i 80% ull.

Patentet er testet på trilletur i snøvær i april, det føltes veldig riktig med ulltrekk generelt da, gitt. Men det fungerte utmerket, overlevde fint et par stappe-kjapt-i-lomma tilfeller, og ledningene fungerte som fm-antenner. (De ble nemlig testet på telefonen, da iPoden gikk tom for strøm etter at jeg hadde tatt bilder av den - så det ble dårlig med skranglepop på jomfruturen...)