Retro?

Som fersk strikker gledet jeg meg over samlesidene i Norsk Ukeblad, som var en finfin ordning i den analoge tidsalder. I dag fikk jeg permen fra dengang, og dette var kjente ark, her har jeg bladd frem og tilbake utallige ganger. Men nå, med dagens briller, må jeg innrømme at jeg ikke drømmer meg fullt så mye bort. Vi samlet fra 1989 til 1993, ca, noen som husker hva man strikket dengang?

Bær over med meg med dårlige mobilbilder - igjen. Akk.

Man strikket mønster. Mye mønster.

Man var heller ikke fremmed for store mengder maskestingsbroderier. 

Og mange spennende grafiske uttrykk. Og hatt, må vite.

Hatt må man ha. Og denne genseren strikket jeg faktisk! I aprikos, i noe mohairaktig som ganske sikkert var mest acryl. Rundt konfirmasjonsalder skjemtes jeg ikke av det, gitt.

Og mer maskestingsbroderi og fin bredde på genser vs. lengde på ermene.

Og her! Denne røde strikket jeg også! I hvitt, i islandsull som ble alt for tjukt, så genseren ble altså så vanvittig bred. Selv da. Strikkefasthet var ennå litt gresk. Så jeg rekte den opp igjen og strikket en helt annen, som min mor har ennå. 

 

Og STORT skulle det være!

Og også til barn, gitt! Jeg husker faktisk at jeg synes denne med rundfelling var så vanvittig fin at den måtte jeg huske på når jeg fikk barn. Men men. Jeg tror ikke det blir det.

Men så er det jo bare å spørre seg om når dette kommer tilbake. For det gjør det vel? Så permen kan fint få stå i hylla i tjue år til.