Gullhår i Arondelle

Jeg kjøpte for en tid tilbake turkis Arwetta på nett, med tanke på å strikke noe Elsa-relatert til husholdningens Frost-fan. Da garnet kom var det bare å innse at denne turkisen var alt for mørk til å kunne bli noe som direkte kunne kobles til Elsa. Likevel tror jeg vi kan takke Disney for å ha åpnet opp for blå og turkis til småjenter, det er en farge som aksepteres lett, minst like lett som rosa hjemme hos oss nå.

Garnet landet til slutt sammen med den superfantastiske oppskriften Goldilocks som jeg har strikket før - den er en fryd å strikke, med akkurat nok nerding over fiffige elementer til at en strikker blir glad og ikke frustrert. Anbefales!

Med glitterknapper - som iskrystaller - ble det nok et lite nikk i retning Arondelle. Frøkna er kjempefornøyd. Og ullkjole om sommeren går helt fint, når den er lett og myk som denne - så lenge temperaturene ikke går alt for langt opp på tjuetallet. Det er sjelden et kjempeproblem.

(Bildene her, med strømpebukse på, er ikke tatt de siste dagene, altså. Men kjolen har vært på en kveld også denne siste varme uka.)

Vottefokus 2: Blindspor

En garnpakke fra Dale ble tatt i mot med takk, med en fin oppskrift som passet godt i prosjektet mitt. Men allerede nå, med den lille erfaringen fra prosjektet så langt, så synes jeg at tommelkilen her ble veldig rar. Enten alt for kort, eller med håndflatemønster på tommelen? Vottene ble underkjent og garnet omdisponert.

Vottefokus 1: Votter og vanter fra 1955

På Nasjonalbiblioteket - digitalt og fritt tilgjengelig, dere - ligger det en bok fra 1955 med fantastisk flotte vottemønster. Denne virket som et godt utgangspunkt for min reise gjennom mønstervott-verdenen, som jo er mitt pågående selvutviklingsprosjekt på strikkefronten.

Herlig fri for moderne forventninger til oppskrifter, er boken full av diagrammer uten særlig mye beskrivelser, og ingen standard hva gjelder økning etter vrangbord, strikkefasthet eller maskeantall for "damevott", for eksempel. Garntypene er selvsagt også ukjent pr i dag. 

Jeg gikk på og tenkte at jeg kjenner hender i de fleste størrelser, så jeg strikker etter oppskriften og så passer vottene til de de passer til. I mellomtiden blir jeg litt kjent med egen strikkefasthet og egne preferanser. Det var ingen dum tilnærming. 

Første par ut var Portalen. Det er et superstilig mønster som jeg kommer tilbake til. Ikke helt fornøyd med fellingen på den, og den ga et smalt og langt par votter, som passet i grunn godt til mine store damehender, men kanskje ville passet enda bedre til noen med bittelitt mindre hender. Strikket på pinne to med PT2.

Neste par ut var Lerka. Dette er også et virkelig fint mønster, som jeg har sett har vært gjengitt i nyere bøker også, om jeg ikke tar feil. Disse ble små - for små for damer i det hele tatt, tror jeg. Jeg har vel halvveis lovet dem bort til nestentiåringen min. De skal strikkes på nytt med et hakk større pinner, så får vi se hvem de passer til da, tenker jeg. Strikket med med naturhvit Tove og sort PT2 på pinne 2. 

Foreløpig siste par ut fra denne boken heter Våren, og ble ordentlig lekker og fin i eplegrønn Tove og hvit PT2 på pinne 2. Her har jeg faktisk tatt meg friheten å endre på håndflatemønsteret, det synes jeg ble bra. Disse ble romslige og passet godt til min store hånd. Med 2,5 på hånden kan det bli en bra herrevott, kanskje? 

"Damevott":

Fokus 2015: Votter

Jeg har et strikke-selvutviklingsprosjekt på gang. Eller et fokusområde, et satsingsområde, eller en strategisatsing, om du vil. Eller kanskje bare en målsetting?

Som strikker har jeg identifisert et forbedringspotensiale i egen strikkekompetanse, og det handler om mønsterstrikkede votter. Jeg har strikket mange par votter opp igjennom, de aller fleste på tykkest mulig pinner med tykkest mulig garn. Votter er nemlig et nødvendig onde som bare blir vått og møkkete og forsvinner før man vet ordet av det, så det er lurest å gjøre det enkelt, raskt og rimelig, og kanskje litt morsomt - sånn om det går.

Men mønsterstrikkede votter er jo veldig fint. Ikke bare fint, men også veldig praktisk. Som helårssyklist (for kort transport, ikke trening) har jeg de siste par årene foretrukket mønsterstrikkede votter og vanter i temperaturspennet mellom -5 og +5. Vottene jeg foretrekker ble strikket av min egen og mannens bestemødre for rundt tretti år siden. De er godt brukt og stoppet flere ganger. Lett tovet som gammel ubehandlet ull blir, er de faktisk litt vindtette og lune og myke og passe tykke.

Vottene jeg har strikket til meg selv velger jeg aldri. Bortsett fra selbuvantene jeg strikket som tenåring. Der rømte dessverre en av dem en gang i vinter.

Mønsterstrikkede votter er mye arbeid på liten plass, og jeg har bare unntaksvis vært fortrolig nok med det til å velge det fremfor noe annet. Det skal det bli en slutt på! I 2015 skal jeg gå systematisk til verks og lese og strikke meg opp på god mønstervottkompetanse. Nemlig.

Fortsettelse følger...

Vante strikket av min mormor på åttitallet,  muligens. Brukt på sykkel i juni, faktisk.

Tantestrikk

Det er veldig stas å strikke til nye nevøer, altså! Kanskje ekstra stas å strikke til førstemann i en familie også. Denne karen her som vi venter på får arve en hel del godt brukt barnetøy fra flere hold, men noe nytt og fresht må han jo også få. Og som sommerbaby må det være lyst og lett, synes jeg, selv om det likevel må være ull fra denne tanta her.

Babyteppet er strikket etter oppskriften Elisabeth, som egentlig er et sjal. Kjempefin gratisoppskrift. Å strikke individuelle tagger rundt hele teppet utgikk dog med høye kneløft, men en rillestrikket kant fungerer uansett bedre på et teppe.

Litt matchende ulltøy til trekkfulle sommerdager måtte det bli - jakka er rillestrikket omslagsjakke fra Strikk til Nøstebarn, sokkene er en gratisoppskrift som jeg likte godt da jeg strikket to par til minstefrøkna, og lua er evig aktuelle Gros djevellue.

Fylle på i toppen

I samme ånd som forrige innlegg har jeg strikket nok et plagg som neppe får mye bruk i 2015. Jeg har lenge hatt lyst til å strikke etter den gamle oppskriften på Fanagenser med rundfelling som Sandnes garn har liggende ute som gratisoppskrift. Garn - Falk - ble kjøpt inn til en genser i str 10-12 år på opphørssalg i fjor, og har ligget på hyllen og ventet, vel vitende om at gutta i heimen faktisk har ullgensere som passer i øyeblikket.

Men plutselig havnet den på pinnen likevel. Fint å strikke Fana, selv om jeg litt sent oppdaget at jeg hadde sabotert meg selv - denne oppskriften har nemlig forskjøvne lus, for at det skal se nogenlunde ordentlig ut i rundfellingen - mens jeg hadde strikket alt med lus over hverandre. Dermed ble det en kombinasjon av raglan sammen med rundfelling akkurat i mønsterstykket. Hadde neppe valgt den løsningen igjen, men genseren er fin likevel, synes jeg. Det synes heldigvis også han som først skal bruke den - når han bare har vokst noen centimeter til. Det tar jo ikke lang tid i den alderen.

Godt med alt som er gjort

... som for eksempel å strikke en skolekjole til hun som nå er tre? 

Jeg trengte et bussvennlig strikketøy og stupte i lageret og fant det planlagte prosjektet med et fint hespe fra Ullcentrum Öland og noe ubestemmelig grått. Det har hele tiden vært planen å strikke stripekjole av det, og det funker på buss. Men i en kombinasjon av at bussturen var barnefri og jeg hadde lyst til å bruke hele det fargeskiftende hespet, så endte vi opp med en ganske diger kjole. Som kommer til å bli brukt, og det blir frøkna i huset som skal få innvie den, men det blir ikke i år. 

Oppskriften er (mer eller mindre fulgt) Mauna, som jeg også har strikket før, og kommer til å strikke igjen. Anbefales!