Vottefokus 7: Annemor Sundbøs Norske vottar og vantar

Annemor Sundbø er virkelig en av de store heltene i det som i dag er norsk levende tradisjonsstrikk. Hennes arbeid med å dokumentere og tilgjengeliggjøre gamle mønstre er uvurderlig, og mitt votteprosjekt kunne aldeles ikke hoppe over hennes bok Norske vottar og vantar. 

I denne har hun rekonstruert gamle votter, og det er mye fint!

Jeg strikket barnevottene Hugin og Munin mens vi var på fjellet i sommer, i PT2.

Disse vottene har lange trådsprang med bunnfargen bak mønsterfargen, og det tvang meg til å vurdere og endre hvordan jeg tvinner trådene i sånne tilfeller. Det positive med det er at det ble bra til slutt, og jeg nå fikser den utfordringen bedre enn før.

Det neste paret jeg strikket fra denne boken heter Edderkoppvott og er et fantastisk nydelig mønster. Her er det en del lange trådsprang med mønsterfargen bak bunnfargen, men det er en mindre utfordring - like fullt fint å mestre den. 

Disse vottene er strikket i trippelt arvegarn fra Britt Solheim - og sendes tilbake til henne som takk for den fantastisk flotte arven. En litt artig greie er at da jeg skulle nøste opp restene fra Skibladnervottene med en tråd til, så fant jeg frem feil blåfarge - jeg hadde visst noen kjegler med litt mørkere blå også. Dermed er det en av tre tråder som er en nyanse mørkere, og det gir en stilig melert, nesten tredimensjonal effekt (som selvsagt ikke kommer helt frem på bilder).  Trippelt kamgarn ga glatte og myke votter i veldig passelig tykkelse, så det skal helt klart gjentas. 

For å summere opp er det lengre tråsprang i Sundbøs bok enn i for eksempel Votter og vanter og en del andre tradisjonelle, mer geometriske Selbu-type votter, men så har hun også fokus på selve motivene og mange dyre- og plantemotiver. Jeg liker vel best å strikke tettere mønster, men nå som jeg fikser trådsprang bedre er jo repertoaret større. Resultatet blir uansett bra.