Et slags nyttårsforsett

Først: Takk for 2013 alle lesere og medbloggere! Og godt nytt år!

Når min datter kommer til å klage over sin oppvekst og fæle foreldre i fremtiden, kommer det garantert opp at hun var det barnet som måtte gå med lappede klær. Det vil hun jo ha helt rett i, og skyldes en kombinasjon av hennes yngste storebror eksepsjonelle evne til å få hull på klærne på venstre kne, og hennes mors stahet rundt at ull er ull og verdt å ta vare på. Nå har vi kommet dit at noen av babyplaggene etter tre barn er såpass slitne, skakke og småhullete til at de ikke kan brukes av flere babyer, men en runde i litt for varm vask i vaskemaskinen gjør de til utmerkede lappematerialer.

Litt symbolsk at jeg satt på nyttårsaften og sydde tungesting, for dette ønsker jeg å gjøre mer av i tiden fremover. Huset vårt er etter tre barn utstyrt som en gjennomsnittlig Baby Shop, og om jeg kan sørge for at noe av alt vi har anskaffet oss igjennom årene med småbarn får et noe lengre liv enn det ellers ville hatt, så gjør jeg gjerne det.

Nyttårskveldens resultat etter en times tid med nåla ble slik:

Den største kosedressen bruker mellomste ennå, han har sin andel av lappede klær han også. Buksa og den andre er herved ekspedert fra reparasjonshaugen til haugen med arveklær som venter på at frøkna skal vokse. Det blir det mer av i 2014!