Flagrende gevanter

Ikke et vondt ord om kunst og håndverks- eller kulturskolelærere. Faktisk kunne jeg godt sagt veldig mange fine ord om de som velger å bruke yrkeskarrieren sin på å lære barna våre kreative fag. Men denne gangen handler det om stereotypien "kulturlærerinne". For det er ikke til å komme fra at da jeg vokste opp var veldig mange av disse flotte damene ofte sett i flagrende gevanter, naturmaterialer, svart og lilla, østlig inspirasjon, og asymetrisk sveis og/eller øredobber.

Jeg har fått høre at jeg har ligget godt an til å bli en flagrende gevanter-dame. Det tok jeg som et kompliment. Jeg tror ikke det stemmer helt i praksis.

Stereotypien dukket fort opp blant assosiasjonene i mitt hode da jeg hørte om Norsk Pelssau-garnet. ("Et spennende nytt norsk garn! Som sikkert klør litt, men se så vakkert!") Og da Hifa og nettsiden ull.no sa det magiske ordet som fikk meg til å bestille garnet for første gang (for de garnnettbutikker som ikke vet det allerede, så er det magiske ordet Fri Frakt), så landet jeg fort på at dette må bli flagrende. Og lilla. Og til meg.

Oppskriften er drops sin, og er egentlig en sommerkjole i bomull. Det er detaljer man ikke trenger å henge seg opp i. Jeg var redd for at den skulle bli for kort, og må innse at den ble lengre enn jeg hadde planlagt etter blokking. Men det lever jeg godt med. En laaaang icord er knytebånd og kjolen henger fint, og jeg kjenner at det er helt greit å ha noe under. Garnet er ikke kløfritt på meg. Men kjolen er god å gå med, selv i oktober-fotoshoot i regnvær.

Mine barndoms flagrende-gevanter-damer har garantert Ilse Jacobsenstøvler i dag. Garantert. 

Blondedetaljene er enkle og effektive. Flagrende nok til å passe stilen, enkle nok til at jeg føler meg vel. Et godt tilskudd til høst/vinter/vårgarderoben.