That's my name!

Jeg har (fjern)lånt boken "Luer er toppen" på biblioteket i månedsvis, strikkebøker er ikke alltid så populære som man skulle tro. Konseptet er artig, en mann som strikket en haug med luer til en haug med personer, noterte mønstrene og fikk en flink fotograf til å ta bilder av folkene med luene på, samtidig som han fortalte en liten historie om personen. Koselig bok å sitte å bla i. En av mønstrene som var fine het Torunn, og jeg følte meg etterhvert forpliktet til å prøve å strikke den. Det grafiske mønsteret er stilig, men grunnoppskriften var altså så altfor liten, jeg forstår ikke helt at man til en voksen strikker en lue som skal ha omkrets på 40 cm i følge strikkefastheten? Greit nok at det er elastisk, men likevel? Jeg skjønte fort at jeg måtte legge til et par mønsterrapporter på bredden, og la på en hel haug på lengden, men ennå er lua i minste laget. Og siden alle luene i boka (nesten) er laget på samme grunnoppskrift, så krever det i grunn litt for mye tilpasning og tankevirksomhet å skulle bruke oppskriftene til noe fornuftig.

Boka kan likevel anbefales som biblioteksbok til inspirasjon. Det er alltid koselig å lese om folks tanker når de lager gaver til andre. Det er vel nettopp en av grunnene til at strikkeblogging er så stas?