Redningsaksjon

Min mor la strikkekarrieren på hylla for mange år siden, til fordel for en imponerende sy- og quiltekarriere. Men hun rakk en god strikkeproduksjon, inkludert denne flotte kofta. Kofta er merket med mitt navn, selv om den nok ikke ble strikket til meg i utgangspunktet, og jeg har vage minner om at den var med på noen speiderturer på slutten av åttitallet, før den en gang ble vasket for hardt og ble litt vel kompakt. Men den ble aldri gjort noe mer med, før den denne uken fant veien opp fra mine foreldres kjeller og hjem til meg.

Flott, ikke sant? Jeg kjenner ikke mønsteret, er det noen som kjenner den igjen? Men altså, legg merke til ermelengden. Den var dog ikke så tovet at det var snakk om filt, ikke sånn at jeg kunne begynne å klippe. Men alt for tung til å bli barneplagg. Jeg bestemte meg for å prøve det gamle husmortrikset balsam. Balsam er jo et produkt som skal hindre floking av menneskehår, som er ganske så beslektet med toving av saueull. En gammel billigbalsam sto faktisk på lur for formålet. 

Kofta lå i balsamvann over natten, før jeg dro og herjet, rev og slet. Dette har jeg ikke bilder av, ingen skal se meg være så slem med fint strikket ulltøy. Men det var ikke helt forjeves vil jeg si.

Ser dere? Litt knapp fremdeles, men brukbar, eller hva? La meg prøve med nok et før og etterbilde. Og samtidig be om unnskyldning for at før- og etterbildene er tatt med ulike kameraer.


Før:

 

Etter: 

Og om du lurer, så er all balsamen fremdeles i kofta. Kanskje den gir enda litt mer etter i bruk frem til jeg vasker den igjen. Om jeg tør.